Litt mindre bekymret for Feds uavhengighet

Vi kan være litt mindre bekymret for Feds uavhengighet. I all viraken rundt desembers sentralbankmøtebonanza, gikk en viktig begivenhet undertegnede hus forbi. Kanskje gjelder det flere. En av fjorårets mange, store bekymringer var relatert til Feds uavhengighet, og de mange milepælene knyttet til FOMCs sammensetning fremover. Vi vet fortsatt ikke hvem som blir ny sjef, vi vet ikke hvem som erstatter Stephen Miran i Board of Governors og vi vet ikke hvordan det går med forsøket på å si opp Lisa Cook. Men en viktig brikke har fått en avklaring. Midt i desember stemte nemlig Board of Governors enstemmig for å forlenge åremålene til de regionale Fed-presidentene. Ikke bare betyr det kontinuitet i FOMC, det er også et tydelig tegn på at de sittende medlemmene i Board of Governors verdsetter sin faglige integritet. Og at et eventuelt politisk press på Fed må utøves på annen måte enn å erstatte et flertall av medlemmene med Trump-lojalister. 

Gårsdagens nøkkeltall ga få umiddelbare markedsutslag. Inflasjonen i eurosonen falt litt, akkurat som vi trodde. Kjerneinflasjonen i desember var 2,3 %, ned fra 2,4 % i november, uten at vi tror det gir noen nye impulser til ECB som nok fortsatt anser pengepolitikken som riktig kalibrert en god stund fram i tid. Også de amerikanske nøkkeltallene ga ytterligere støtte til tidligere vurderinger. Farten i amerikansk økonomi mot slutten av året var nokså solid (selvfølgelig med unntak av nedstengningseffektene, men de er midlertidige). ISM-indeksen for tjenestesektoren steg 1,8 poeng til 54,4, det høyeste nivået på over ett år. Samtidig viste tallene fra arbeidsmarkedet (JOLTS) at etterspørselen etter arbeidskraft var moderat i november, og bekrefter svekkelsen i arbeidsmarkedet. Men antall oppsigelser falt noe og sysselsettingskomponenten i ISM-indeksen snudde opp for første gang på 10 måneder, noe som kan indikere at arbeidsmarkedet ikke svekker seg ytterligere. 

Nibor stiger tross stabile utsikter for Norges Banks styringsrente og rekordhøy likviditet. Etter at 3m Nibor ble notert til 4,05 prosent like etter Norges Banks rentekutt i desember, har denne pengemarkedsrenten siden steget til 4,14 prosent. Nå er ikke en slik endring pussig i seg selv, men denne gangen skyldes den ikke endrede forventninger til Norges Banks styringsrente de neste tre månedene. Det er først utover våren at markedets forventninger til rentekutt øker gradvis, men disse forventningene er lite endret siden før jul. Det er dermed pengemarkedspåslaget (forskjellen mellom Nibor og forventet styringsrente (NOWA)) som har steget. Det kan da virke som et paradoks at vi er på vei inn i en periode med rekordhøy strukturell likviditet, noe som vanligvis presser prisen på kroner i terminmarkedet ned. Vi tror det er to faktorer i sving. For det første var nivået på pengemarkedspåslaget rekordlave 4 basispunkter før jul, samtidig som forventningene til påslaget fremover i tid var over 20 basispunkter. Den forskjellen kunne fremstå som pussig stor. For det andre ble panelet av banker som kvoterer Nibor utvidet med en bank fra nyttår av. Siden Nibor er et gjennomsnitt av bankenes kvoteringer (med unntak av den høyest og laveste kvoteringen), påvirker den nye bankens den endelige noteringen om dennes bidrag avviker fra gjennomsnittet. Vi tror, som også markedet priser og Norges Bank la til grunn i Pengepolitisk rapport i desember, at påslaget skal øke videre fremover, men dette vil særlig avhenge av tidslinjen og utformingen av programmet for utstedelse av sentralbanksertifikater.