Litt mindre frykt i markedene etter første runde i Frankrike

Markedsaktørene senket skuldrene et lite hakk i går, etter første runde i det franske parlamentsvalget. De to fløyene på høyre- og venstresiden, Rassemblement national (RN) og Nouveau Front Populaire (NFP), sendte (som ventet) Macrons parti ned på tredjeplass, men RNs oppslutning var litt lavere enn ventet. Det er fortsatt mulig at RN oppnår rent flertall i parlamentet, men risikoen for at det blir utfallet av andre runde på søndag blir oppfattet som mindre enn før helgen.

At et rent flertall for RN er fryktet av finansmarkedene, skyldes budsjettpolitikken. Partiets valgløfter innebærer en vesentlig mer løssluppen finanspolitikk, blant annet gjennom store skattekutt (med uklar inndekning) og en reversering av Macrons pensjonsreform. Frankrikes statsgjeld og budsjettunderskudd er allerede altfor høye (henholdsvis 110 % og 5.5 % av BNP) i forhold til EUs regler. Om landet ikke tar grep for å stramme inn framover, men heller går motsatt vei, vil konfliktnivået i valutaunionen øke, og i verste fall gi spekulasjoner omkring unionens framtidige eksistens.

Derfor vil markedene trolig reagere med uro, blant annet i form av sterk, videre oppgang i kredittpåslagene på fransk statsgjeld, dersom RN får rent flertall på søndag. Som Ingvild Borgen skriver i denne analysen vil slike markedsutslag trolig bidra til å «temme» den påtroppende regjeringen, ikke ulikt det vi så i tilfellet med Truss-regjeringen i Storbritannia. Jo raskere et signal om moderasjon kommer, jo mer kortvarig kan perioden med markedsuro bli.

Gapet mellom franske og tyske statsrenter med ti års løpetid smalnet inn med 8 basispunkter mandag. Nivået, på nesten 75 basispunkter, er fortsatt mye høyere enn det har vært de siste sju årene, i etterkant av presidentvalget tidlig i 2017. I aksjemarkedene så vi en oppgang i den franske CAC40-indeksen med 1 prosent. Den er fortsatt omtrent 6 prosent lavere enn den 9. juni, dagen da Macron tok markedene på sengen ved å annonsere nyvalget. Euroen fikk et løft fram mot morgenkvisten mandag, men mistet momentum gjennom dagen. EURNOK og USDNOK noteres tirsdag morgen til 11,46 og 10,68, henholdsvis ett og tre øre høyere enn mandag morgen.

Dagens høydepunkt på nøkkeltallskalenderen er foreløpige inflasjonstall for juni måned fra eurosonen. Tall fra Spania, Frankrike og Tyskland er sluppet allerede. De viser at inflasjonsnedgangen fortsetter, men også at prisveksten på tjenester rikker seg lite fra et unormalt høyt nivå. Vi tror dagens tall vil vise en nedgang på en tidel både i kjerneinflasjon og tjenesteinflasjon, til henholdsvis 2,8 og 4,0 prosent år/år, noe som er godt i tråd med konsensusanslagene.

ECBs årlige Sintra-konferanse vil saumfares for signaler fra ECB-sjef Lagarde og Fed-sjef Powell, som skal på podiet i en politikkdebatt klokka halv tre. Førstnevntes åpningstale i går kveld inneholdt ingen overraskelser. Lagarde pekte på at nedgangen i inflasjonen er «bemerkelsesverdig», men også på at ECB ikke kan hvile før kampen er vunnet, og inflasjonen er tilbake på 2 prosent.

På den andre siden av Atlanteren viste gårsdagens ISM-indeks at det fortsatt er lite futt i amerikansk industri. I stedet for å stige litt, som forventningen var, trakk indeksen litt nedover i juni. Trøsten får være at delindeksen for betalte priser for andre måned på rad falt mer enn ventet. Det er en kontrast i forhold til årets første fire måneder, der denne indeksen klatret raskt, og førte til frykt for ny oppgang i vareinflasjonen. I dag er JOLTS-undersøkelsen i søkelyset. Det er ventet at antall ledige stillinger i USA sank videre i mai.