Litt svakere enn ventet i USA

Mye fordi det er slutt på statens rause direkte overføringer.

FORBRUK: En viktig driver for den amerikanske økonomiske innhentingen hittil er nettopp den sterke etterspørselen fra husholdningene. Foto: NTB
Lesetid 6 min lesetid
Publisert 18. aug. 2021
Artikkelen er flere år gammel

Detaljhandelen (eksl. bilsalget) i USA falt, noe som er svakere enn ventet. Men nivået er fremdeles 15.8 % over fjorårets, og vesentlig høyere enn hva trendveksten fra før pandemien ville ha gitt. En viktig driver for den amerikanske økonomiske innhentingen hittil er nettopp den sterke etterspørselen fra husholdningene. Noe er takket være statens rause direkte overføringer. Helt klart har noen av overføringene sklidd rett ut i økonomien i form av økt forbruk, noe som forklarer hvorfor detaljhandelen hopper opp i etterkant av utbetalingene tidligere i år, og hvorfor detaljhandelen nå trekker seg tilbake. Nå er det slutt på disse utbetalingene, så utviklingen fremover hviler på om etterspørselen kan holdes oppe. Høye oppsparte midler gjennom pandemien og en gjenåpning trekker i den retningen. Men det er noen skjær i sjøen: forrige fredags kraftige nedgang i forbrukertilliten viser at det er noe forsiktighet, avviklingen av ekstrautbetalingene for ledighetstrygd er foran oss, og vi kan ikke se bort fra at den økende smitten og sykehusinnleggelsene i USA.
 
Industriproduksjonen i USA over forventning, men det var på grunn av «one-off». Bilindustrien, som vanligvis skalerer ned produksjonen sin i juli, valgte å holde produksjonen i gang i år for å ta igjen det tapte fra tidligere.  Dette sto for om lag halvparten av den registrerte oppgangen i juli. Bilbransjen er rammet av knappheter på halvlederbrikker, i tillegg til forsinkelser i transportleddet i de globale verdikjedene.  Når bedrifter holder lite ekstra lager i bakhånd, betyr det at flere selskap satte produksjonen på pause tidligere i våres. Ser vi på nivået på produksjonen fra bilindustrien, ca. 3,5 % lavere enn januar i år, så er det likevel tydelig disse knapphetene langt fra har løst seg. Ser vi bort fra denne effekten, så betyr det at resten av industrien nok er svakere enn hovedtallet viser. Statistikken på kapasitetsutnyttelsen viser i alle fall at det er gradvis bedring i industrien hvert av de siste månedene, men fortsatt et stykke lavere enn nivåene før pandemien.

Powells tale i går kveld omhandlet «economic education». De som lette etter signaler fra den duete Fed-sjefen om pengepolitikken ble nok skuffet. Under spørsmålsrunden kunne han påpeke at pandemien ikke er over enda, men formuleringen «casting a shadow on economic activity» er vel vagt. Skal vi se i bakspeilet, blir dagens møtereferat fra Fed møtet interessant å se nærmere på. Fremover, blir den årlige Jackson Hole konferansen om litt over en ukes tid viktig. Men Powell kom likevel med noen poeng om pandemiens generasjon, og mulige varige etterdønninger. Dette er en amerikansk generasjon der 623 000 mennesker døde av korona, og som har blitt tvunget til å vurdere «what in life is truly important». Selv om det nok ikke var det Powell siktet til, er en slik vurdering av arbeidslivet. Vi har hittil sett en rekke floker i arbeidsmarkedet i USA, med flere anekdoter om manglende arbeidskraft og lønnspress i noen av de tyngre tjenesteytende sektorene. En forklaring kan være at ledighetstrygden har vært særdeles attraktiv sammenlignet med den lave lønnen, en annen kan være at flere benytter sjansen nå til å finne andre bransjer/stillinger.  

Arbeidsmarkedet bedrer seg i Storbritannia. Sysselsettingen økte med 182 tusen i juli, mens ledigheten tikket nedover med 0,1-prosent poeng til 4,7 prosent. Antallet ledige stillinger nådde sitt høyeste på 953 tusen, godt over nivåene fra før pandemien. Men samtidig så vet vi at det fremdeles er mange flere i delvis permisjon (furlough). Så også i Storbritannia virker det som bedringen i arbeidsmarkedet akkurat i gjenåpningsfasen byr på noen flaskehalser. En del oppmerksomhet ble rettet mot den gjennomsnittlige lønnsveksten, som økte mye mer enn ventet, men her er det en del midlertidige forstyrrelser på grunn av sammensetningen. Så for meg er det enda litt tidlig å trekke konklusjoner om inflasjonsimplikasjonene. Om litt far vi inflasjonstallene for Storbritannia i juli, der det er ventet en nedgang både i kjerne- og totalinflasjon.

Senere i dag får vi en oppdatert inflasjonsstatistikk fra eurosonen, der kjerneinflasjonen i motsetning til både USA og Storbritannia, har holdt seg vesentlig lavere gjennom juli. Andre nøkkeltall fra USA å merke seg er knyttet til boligmarkedet. Etter nedgangen i boligbyggernes stemningsbarometer i går, så kommer også statistikken om nye boligtillatelser og igangsettinger til å vise vei for boligmarkedet i USA.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Svakere detaljhandelstall enn ventet, nytt press på renter og oljepris, enkelte skuffende selskapsoppdateringer og sviktende tro på kurspotensialet for kinesiske selskaper med US-notering kunne i det amerikanske aksjemarkedet i går bare delvis kompenseres av akselererende industriproduksjonstall og en forsiktig sentralbanksjef. Dow, S&P500 og Nasdaq endte ned henholdsvis 0.8 %, 0.7 % og 0.9 %. Volumet på de tre hovedindeksene holdt seg på 83-86% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen reflekterte redusert risikovilje og var opp med 11.1 % til 17.9 punkter. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i morgentimene i dag på 1.27 %, opp 1 basispunkt i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.    

Stemningen er bedre i Asia i morgentimene. I tillegg til at USD-kursen har styrket seg ser flere dager med fall, og dermed en mulighet for at pandemiutviklingen og risikoen for nye kinesiske reguleringer allerede er reflektert, ut til å lokke investorene inn på kjøpersiden igjen. Ytterligere drahjelp av en bedre ordreinngang enn ventet gjør at Nikkei i Japan kort før stengetid er opp 0.7 %. De viktigste kinesiske indeksene stiger samtidig inntil 1.2 %. Gårsdagens opptreden av den amerikanske sentralbanksjefen ser ut til å ha gitt lite input både når det gjelder en nedtrappingsplan for obligasjonskjøp og fremtidige renteendringer. Markedene er imidlertid fortsatt rentesensitive og neste mulighet for signaler om tidsplanen blir i forbindelse med kveldens fremleggelse av referatet fra Feds rentemøte den 28. juli. Referatet offentliggjøres kl. 20.00 norsk tid.

Foreløpige amerikanske lagertall lagt fram i går indikerte at vi forrige uke hadde en reduksjon i råoljebeholdningene på 1.2 mill. fat. I utgangspunktet var det ventet en reduksjon på 1.6 mill. fat. WTI- og Brent-prisene ligger i morgentimene på USD 66.82 pr. fat og USD 69.26 pr. fat. Det er ned henholdsvis USD 0.67 pr. fat og USD 0.56 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. Prisene har imidlertid hentet seg noe inn gjennom natten og Brent er opp med rundt USD 0.40 pr. fat de siste tre timene.    

Carasent tilbyr digitaliseringstjenester både i form av programvare og skyløsninger til helsesektoren og bør etter vårt syn kunne vokse mer enn et allerede i utgangspunktet attraktivt vekstmarked de neste årene. I våre estimater konkluderer vi med at omsetningen vil stige fra rundt NOK 70 mill. i 2020 til rundt NOK 250 mill. i 2023. I forbindelse med dagens Q2-rapport ventet vi en omsetning på NOK 31 mill. og en EBITDA på NOK 9 mill. Fasiten viser en topplinje på NOK 32 mill. og en EBITDA på NOK 9.4 mill. For andre halvår venter vi før eventuelle justeringer en omsetning på NOK 86 mill., opp fra NOK 60 mill. i første halvår, og vi vil dermed spesielt fokusere på hvilken visibilitet ledelsen kan gi for utviklingen så langt i Q3 og utsiktene for Q4. Før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport har vi en kjøpsanbefaling på Carasent med et kursmål på NOK 61 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 39 pr. aksje.  

Engangseffekter knyttet til aktivitetene på Newfoundland samt lavere oppnådde priser enn ventet gjør at Grieg Seafood i dag annonserer en EBIT for Q2 på NOK 44 mill. Det er 61-67% under våre estimater og konsensus. Etter salg av virksomhet i Skottland er finansiell risiko i selskapet riktignok redusert, men vi venter likevel en negativ reaksjon på rapporten ved åpning. Kursen stengte i går på NOK 88.25 pr. aksje. Vi har før eventuelle justeringer en kjøpsanbefaling og et kursmål på NOK 100 pr. aksje.