Löfven felt av mistillitsforslag

Foreløpig kan det virke som den mest nærliggende løsningen er at det dannes ny regjering, men forhandlingsklimaet er noe anspent etter mistillitsforslaget. Enkelte svenske eksperter mener partiene selv ikke har stor interesse av at det skal avholdes et nyvalg, da det innebærer unødvendig høy risiko for store endringer i stemmegivningen.

Bakgrunnen for mistillitsforslaget var en utredning om markedsprising på leiemarkedet for boliger. At denne saken skulle ende opp med å gå så langt, var det nok få som forutså. På mer generelt grunnlag kan det nevnes at både arbeidsmarkedet og boligmarkedet i Sverige virker modent for reformer. Riksbanken påpekte for eksempel behovet for omfattende regulatoriske endringer på boligmarkedet i sin siste rapport om finansiell stabilitet. Arbeidsmarkedet er preget av høy ledighet, spesielt blant unge, noe som har fått økt fokus under pandemien.

Politiske utfordringer med å gjennomføre reformer vil nok ikke påvirke gjeninnhentingen i svensk økonomi. Det er i alle fall vår vurdering på kort sikt. Innhentingen har vært sterk så langt og det skal mer til enn politisk uro for å drepe oppgangen. Endringer i økonomisk politikk vil kunne ha konsekvenser for økonomien på lengre sikt, men det er altfor tidlig å vurdere konsekvensene av et eventuelt regjeringsskifte nå. Jeg har heller ikke sporet noen markedsreaksjoner etter regjeringen ble felt, noe som for så vidt er konsistent med at det er vanskelig å skissere tydelige konsekvenser for svensk økonomi av dette.

Gårsdagen ga en kraftfull start på uken på amerikanske børser. S&P500 steg 1,4 prosent, Nasdaq 0,8 prosent og Dow Jones 1,7 prosent. Bevegelsen må muligens sees i lys av fallet fredag, men det er ingen spesielle nyheter som virker å ha drevet den brede oppgangen. Det er utfordrende å tolke markedsreaksjonen(e) etter at dot-plottet til Fed sendte haukaktige signaler torsdag forrige uke. I går skrev jeg litt om bevegelsene i rentemarkedet, blant annet at 10-årige statsobligasjoner hadde falt om lag ti punkter siden fredag. Gjennom dagen i går steg renten igjen og er tilbake rett under 1,5 prosent. Akkurat nå virker det som vi veksler litt mellom at en eventuell renteoppgang tolkes som sunt (som svar på høyere vekst og for å forhindre inflasjonsgalopp), før det i neste øyeblikk anses som en festbrems.

Med bevegelser i rentemarkedet og en dollar som har trukket markert sterkere, er det utfordrende å se hva som er driverne for den norske krona. Oljeprisen skjøt riktignok fart videre opp i går kveld, den er nå over 75 dollar fatet, noe som pleier å være en av faktorene bak en sterkere norsk krone. Krona beveget seg også sterkere i samme periode, om lag 10 øre sterkere mot euro, og dermed er kursen nede i 10,22. Den svenske krona beveget seg i går mer eller mindre helt likt med den norske, noe som kan tyde på at det er andre drivere som ligger bak utviklingen.

Aktiviteten i amerikansk økonomi var over trend i mai. Det viste Chicago Fed National Activity Index, som ble publisert i går. Indeksen var negativ i februar, blant annet på grunn av ekstremvær, og flatet ut i april (-0,09) etter en svært sterk mars måned, men bekrefter langt på vei at amerikansk økonomi er på god vei ut av pandemien. Lesingen står litt i kontrast med den ukentlige aktivitetsindikatoren til Fed i New York, som viser at den svakt negative tendensen fra april har fortsatt inn i mai og så langt i juni.

Senere i dag holder Feds Powell innlegg for en underkomité i Representantenes hus. Basert på allerede publiserte notater, er det ventet at han gjentar forventningen om at inflasjonen vil komme ned mot Feds mål på 2 prosent etter hvert som de midlertidige problemene på tilbudssiden fases ut. Vi får også tall på bruktboligsalg for mai fra USA. Her er omsetningen ventet å falle videre som følge av at det er et høyt nivå på prisene og relativt få enheter ute for salg.