Lesetid
6 min lesetid
Publisert
12. apr. 2021
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 12. april:
Lønnsoppgjøret i privat sektor i havn
Lønnsoppgjøret i privat sektor (mellom NHO, LO og YS) kom i mål i går ettermiddag, fjorten timer på overtid.
Lønnsoppgjøret i privat sektor (mellom NHO, LO og YS) kom i mål i går ettermiddag, fjorten timer på overtid. Resultatet i oppgjøret, som omfatter 190 000 arbeidstakere, innebærer et generelt tillegg på 2,25 kroner per time pluss et tillegg for de lavest lønte på 1 krone per time. Oppgjøret har en ramme på 2,7 prosent, hvilket var kun 0,1 prosentpoeng under LO sitt krav. NHO gikk på sin side inn i meklingen med et tilbud om en ramme på 2,2 prosent. Bidraget fra oppgjøret til rammen er 0,7 prosent, mens det resterende kommer fra overheng og anslått lønnsglidning, herunder lokale forhandlinger. Frontfagsmodellen tilsier at rammen vil legge klare føringer for etterfølgende oppgjør i offentlig sektor. Teknisk beregningsutvalg anslo før oppgjøret at inflasjonen i år ville havne på 2,8 prosent. Dermed ligger det an til at reallønnen vil kunne gå marginalt ned i år.
Reallønnsutviklingen avhenger selvsagt av hva inflasjonen i år faktisk vil bli i år. På fredag kom tallene for mars, som viste en oppgang på 3,1 prosent. KPI falt tre tideler fra februar, og det innebar nedgang i årstakten på to tideler. Fallet er det største som er registrert i en marsmåned siden 2003 og skyldes primært lavere pris på strøm (ned 10 prosent). Så langt i år ligger inflasjonen dermed i gjennomsnitt på 3,0 prosent. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) viste som ventet en oppgang på 2,7 prosent, det samme som i februar. Prisfall på matvarer i forbindelse med påsken trakk ned, mens prisoppgang på klær og sko (og møbler) etter sesongsalget trakk opp. Prisoppgangen på klær var imidlertid mye mindre år enn i fjor, ettersom prisnedslagene under salget også var lavere enn normalt. Kjerneinflasjonen var i tråd med det Norges Bank la til grunn i mars, og påvirker derfor ikke renteforventningene.
Tysk industriproduksjon falt uventet med 1,6 prosent i februar. Det var ventet at produksjonen ville øke med 1,5 prosent, etter et fall på 2,0 prosent i januar. Det var nedgang for de fleste bransjer, og fallet var størst for bilproduksjonen (7,0 prosent). Den uventede svake utviklingen har trolig sammenheng med nedstengningene, som i noen grad også kan ha rammet industrien. Næringen er likevel betydelig mer skjermet enn under det første sjokket for et år siden, da aktiviteten falt kraftig blant annet som følge av mangel på innsatsvarer fra Kina.
Leder for Representantenes hus i USA, Nancy Pelosi, sa før helgen at hun ønsket å få vedtatt den store pakken (2,250 mrd USD) om infrastruktur («American Jobs Plan») innen august. Hun indikerte at pakken vil bli delt i to, for om mulig få vedtatt den delen som omfatter ren infrastruktur med støtte fra republikanerne. I praksis krever det at 10 republikanske Senatorer støtter planen. Dersom det ikke går, vil demokratene forsøke å vedta begge pakkene gjennom såkalt «reconciliation» som kun krever simpelt flertall i Senatet, tross en viss internmotstandd i eget parti
På fredag kom det et overraskende høyt tall for amerikanske produsentprisene i mars (opp 0,6 prosent fra februar, mot ventet 0, %%). Tallet fikk en del oppmerksomhet fordi det kan peke mot høyere konsumpriser, selv om det ofte ikke er en klar sammenheng mellom de to. Den amerikanske inflasjonen for mars slippes i morgen ettermiddag. For samlet inflasjon ligger anslaget på 2,5 prosent. Den ventede oppgangen fra 1,7 % skyldes i hovedsak en kraftig oppgang (på rundt 13 prosent) i bensinprisene. Både samlet inflasjon og kjerneinflasjonen (utenom mat- og energipriser) vil løftes noe av base-effekter siden inflasjonen falt som følge av pandemien i mars i fjor.
Denne uken starter med norske BNP-tall for februar nå klokken 08:00. Som følge av nedstengningseffekter, anslår vi et fall på 0,3 prosent fra januar til februar. Norges Bank venter en nedgang på 0,5 prosent. Svensk inflasjon kommer onsdag, og det ventes at kjerneinflasjonen holder seg lav i mars. Uken avsluttes med kinesisk BNP for første kvartal og en del andre kinesiske nøkkeltall. Sentralbanksjef Olsen skal snakke på en eiendomskonferanse i morgen, mens både ECBs Lagarde og Feds Powell skal i ilden på onsdag. Powell uttalte til CBS i natt at amerikansk økonomi nå kan stå ved et veiskille, og at både den økonomiske veksten og jobbveksten kan være i ferd med å begynne å vokse mye raskere. Likevel er asiatiske børsene ned på starten av uken etter at Alibaba har blitt bøtelagt for brudd på konkurransereglene.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Det som utover fredagen viste seg å bli en dempet reaksjon i rentene tross en høyere prisvekst enn ventet ga sammen med noe økende optimisme knyttet til vaksinering og gjenåpninger et løft i det amerikanske aksjemarkedet inn mot helgen. Dow endte fredag opp 0.9 %, S&P500 sluttet opp 0.8 % og Nasdaq stengte opp 0.5 %. Volumet på de tre hovedindeksene kom inn på fortsatt lave 59-76% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Rentene på den amerikanske tiåringen ligger i morgentimene i dag på 1.66 %, uendret i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet på fredag. VIX-indeksen var før helgen ned 1.5 % til 16.7 punkter.
I Asia ser vi en svak start på uken med Nikkei i Japan kort før stengetid ned 0.7 % og de viktigste kinesiske indeksene samtidig ned inntil 1.5 %. En ny økning i virustilfeller over hele regionen legger sammen negative vaksinenyheter press på markeder som allerede i utgangspunktet er usikre foran rapporteringssesongen og stålsetter seg for kinesiske nøkkeltall senere denne uken. Handelsbalansetall for mars legges fram i morgen tidlig og i tillegg kommer det i løpet av uken oppdaterte tall for kredittveksten og likviditetstilførselen. I det norske markedet får vi i dag tall for BNP-vekst i februar.
I oljemarkedet var WTI-prisen i USA på fredag ned USD 0.38 til USD 59.33 pr. fat. Prisen ligger i morgentimene i dag marginalt ned på USD 59.28 pr. fat, mens Brent samtidig ligger på USD 62.92 pr. fat. Dette innebærer at Brent-prisen er opp USD 0.14 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet før helgen. Etter at aktørene i oljemarkedet fredag ettermiddag kunne hake av for et stabilt nivå på riggaktiviteten i det amerikanske markedet og i løpet av helgen har hørt Fed-sjefen gjenta forventningene om god vekst fremover ser neste datapunkt ut til å kunne bli morgendagens oppdaterte oljemarkedsrapport fra OPEC.
I forkant av morgendagens foreløpige oppsummering av utviklingen i Q1 fra TGS Nopec venter vi at selskapet vil rapportere en topplinje på USD 100 mill. Dette vil i tilfelle være rundt 6 % over konsensus. For året som helhet ligger vi imidlertid 5 % lavere enn konsensus og ser også dette underbygget av den begrensede annonseringen av nye prosjekter så langt i år. Kursen stengte fredag på NOK 134.10 pr. aksje og vi har en salgsanbefaling med et kursmål på NOK 95 pr. aksje.
Om man har utfordringer med å forstå verdsettelsen av kryptovaluta vil man snart likevel ikke vil kunne unngå å få med seg muligheten for å investere i andre aktørers aktivitet i dette markedet. Interessen stiger i forkant av at selskapet bak kryptobørsen Coinbase planlegger en børsnotering i USA på onsdag denne uken. Handelsplattformen tilbyr kjøp, salg og oppbevaring av over 4.600 mer eller mindre likvide kryptovalutaer, og etter å ha handlet for over USD 300 mrd. la investorene ifølge selskapet igjen kommisjoner, avgifter og gebyrer på rundt USD 1.8 mrd. i Q1. Når de får gjort opp tallene for perioden guider selskapet at de venter et netto resultat i intervallet USD 730-800 mill. Blir tallene bekreftet betyr det at Q1 alene ga et nettoresultat klart over nivået for hele 2020. Vi har ingen anbefalinger på Coinbase spesielt eller kryptovaluta generelt, men venter at noteringen vil gi mye oppmerksomhet rundt sektoren og selskapet de neste dagene.