Lønnsoppgjøret inn i en avgjørende fase

I går ble det brudd i den frivillige meklingen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Lønnsoppgjøret mellom disse partene, frontfagsoppgjøret, startet 9. mars. Forhandlingene ble brutt 15. mars og oppgjøret gikk da til frivillig mekling. I går ble altså denne meklingen brutt. Det ligger ingen dramatikk i dette, og bruddene er i stor grad en følge av lovbestemte tidsfrister og partenes ønske om å nå et resultat innen 1. april. Da løper eksisterende avtaler ut. Oppgjøret går nå til tvungen mekling som har en frist til utgangen av 31. mars. Vi kan likevel anta at det vil mekles på overtid utover fredagen hvis partene ikke står så langt unna hverandre. Det tekniske beregningsutvalget har anslått prisveksten i år til 3,3 prosent. Kravet fra LO er lønnstillegg som sikrer økt kjøpekraft for alle arbeidstakere. Likelønn og motvirke lavlønn står høyt på prioriteringslisten. NHO har løftet fram behovet for å sikre konkurranseevnen. Lønnsveksten hos våre handelspartnere ligger an til å bli 3,9 prosent ifølge anslag fra Norges Bank. Det skulle dermed være rom for tillegg godt over den anslåtte prisveksten. Konkurranseevnen svekkes imidlertid av den særskilte veksten i norske elektrisitetspriser som også har drevet konsumprisveksten opp. Det har bidratt til å svekke lønnsevnen blant norske bedrifter og snevre inn forhandlingsrommet.
 
I løpet av 1. april blir det formodentlig en avklaring av oppgjøret, der partene enten blir enige om nye avtaler eller at arbeidstakerne går til streik. Dersom en avtale kommer på plass, vil NHO i samarbeid med LO og ut fra de omforente avtalene, anslå den samlede lønnsveksten for industrien. Dette anslaget vil være en ramme som etterfølgende lønnsoppgjør skal søke å holde seg innenfor. Vi har anslått at lønnsveksten i år vil bli 3,8 prosent for alle grupper under ett, men at rammen kommer til å bli noe lavere. Med den siste tids utvikling i konsumprisene og kostnadsvekst, er det nok mer risiko på oppsiden enn på nedsiden av dette anslaget.
 
På fredag steg amerikanske S&P 500 med 0,5 prosent og indeksen endte uken opp med 1,8 prosent. Hovedindeksen på Oslo Børs steg med 0,4 prosent, men steg med 2,7 prosent fra fredagen uken før. Hittil i år har indeksen steg med 5,0 prosent. Europeiske Stoxx 600 steg med 0,1 prosent på fredag, men endte uken ned med 0,2 prosent og indeksen har falt med 7,0 prosent hittil i år. I rentemarkedene steg 10-års amerikansk statsrente markert på fredag ettermiddag. Renten er opp omtrent 15 basispunkter siden fredag morgen og noteres i skrivende stund til 2,52 prosent. Oppgangen kan knyttes til inflasjonsfrykt og forventninger om kraftige renteøkninger fra sentralbanken.  I dag varslet på den annen side den japanske sentralbanken at den vil kjøpe ubegrenset med 10-års statspapirer til en pris tilsvarende en rente på 0,25 prosent for å forsvare rentetaket. Japan har ikke hatt samme oppgangen i inflasjonen som i USA og i Europa, og tiltaket var ventet. Det så imidlertid ut til å motivere en del «carry-tradere» og den japanske yen-

en svekket seg mot dollar; USDJPY er opp med 1,2 prosent siden fredag morgen. Norske kroner styrket seg ytterligere mot euro, og EURNOK har falt med 0,9 prosent siden fredag morgen.
 
I dag legger Statistisk sentralbyrå fram tall for detaljomsetningen og kredittveksten i februar. Førstnevnte har vært svært volatil den siste tiden. Ifølge DNBs oversikt over kortbruk har omsetningen steget tydelig i februar. Justert for prisvekst og sesongmønster tror vi likevel at detaljomsetningen gikk litt ned i februar.
 
Norges Bank vil på torsdag angi de daglige valutakjøpene for april. De høye prisene på olje og gass, både nå og i futures-markedene, tyder på en kraftig økning i statens inntekter fra petroleumsvirksomheten, herunder skatteinntekter som betales i kroner. Det tilsier at kroneinntektene vil være langt høyere enn det som trengs for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Den overskytende delen av kroneinntektene vil Norges Bank bruke til å kjøpe valuta. Norges Bank gjennomfører disse kjøpene på vegne av Finansdepartementet, og beløpene fastsettes ut fra departementets anslag på blant annet inntektene og budsjettunderskuddet. Tallene er oppdatert i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse midt i mars, men det er usikkert om nye anslag leveres til Norges Bank. Hvis Norges Bank mottar oppdaterte anslag, tror vi valutakjøpene kan bli i størrelsesorden 1500 millioner kroner per dag i april. En slik nyhet vil trolig bidra til å svekke kronen. Dersom Norges Bank ikke mottar nye anslag, vil den antakelig ikke kjøpe valuta i april, noe den heller ikke gjorde i mars. Markedet er nok delvis forberedt på at det vil bli kjøpt valuta, og videreføring av null-kjøp kan gi en sterkere krone.