Lønnsveksten må tydelig ned før det er snakk om rentekutt

Etter Thanksgiving langhelg i USA var det en svært rolig start på uka i går, med små bevegelser i både aksje- og valutamarkedet. I rentemarkedet skjedde det litt mer; den amerikanske 10-årsrenta falt fra 4,5 % til 4,4 %, men det var ikke noen åpenbar fundamental driver bak det, utenom litt svakere enn ventet tall på nyboligsalg i USA, og at auksjonen for statsobligasjoner med fem års løpetid møtte god etterspørsel. Her hjemme kom det detaljomsetningstall for oktober som var bedre enn ventet (+0,6% m/m vs. forventet -0,2%), men som ikke endrer inntrykket av at trenden i detaljhandelen er svakt nedadgående. I eurosonen holdt ECB-sjef Lagarde tale i EU Parlamentet, men det kom litt nytt fra den kanten.

Fra andre ECB-medlemmer har vi som vanlig fått litt ulike signaler den siste tiden. Den tyske sentralbanksjefen, Joachim Nagel, har sagt at det kan være nødvendig med en heving til, mens den franske sentralbanksjefen, François Villeroy de Galhau, har sagt at det er svært lite sannsynlig. Både vi, og de fleste andre, tror det er de Galhau som får rett, og at det ikke kommer flere hevinger fra ECB i denne syklusen.

Det som blir mer interessant fra ECB fremover, som også er relevant for kronekursen og Norges Bank, er når ECB kommer til å kutte rentene første gang. På bakgrunn av de gjennomgående svake aktivitetstallene som har kommet fra eurosonen det siste halvåret har markedets syn på ECBs første rentekutt blitt skjøvet stadig fremover i tid. Nå prises det inn 60 % sannsynlighet for at det første kuttet kommer allerede i april neste år, og 80 % sannsynlighet for at det vil ha kommet to rentekutt innen rentemøtet i juli. 

Vi tror markedet tar helt feil angående dette, og fokuserer på feil data. Det er riktig at eurosonen har stagnert det siste året, men ECBs fokus er på inflasjonen, og på det underliggende inflasjonspresset, som har holdt seg oppe til tross for den stagnerende økonomien. At det underliggende prispresset har holdt seg opp skyldes at arbeidsmarkedet i eurosonen har holdt seg rekordstramt, og viser få tegn til å kjøle seg ned. Fortsatt ligger arbeidsledigheten på rekordlave nivåer, og fortsatt svarer nesten én av tre bedrifter innenfor tjenesteytende næringer at de sliter med å få tak i nok arbeidskraft. Sysselsettingsveksten har også holdt seg solid.

Med det bakteppet er det ikke rart at lønnsveksten i eurosonen når nye rekorder. De siste dataene på dette, som kom forrige uke, viste at årsveksten i fremforhandlede lønninger, et sentralt mål på lønnsveksten i eurosonen, steg til 4,7 % år/år, et nytt rekordnivå. ECB sier helt spesifikt at de ikke vil kutte rentene før de ser tydeligere tegn på at det underliggende prispresset, og mer spesifikt «lønnsdynamikken», er på vei ned, og at det er den altså ikke. Videre sa Lagarde på sist rentemøte at de ikke vil ha tilstrekkelig tall på dette før etter de sentraliserte lønnsforhandlingene neste vår.

ECB er altså helt tydelige på at de må se lønnsveksten komme tydelig ned før de kan tro på at underliggende prispress er på vei ned, og før de i det hele tatt kan begynne å snakke om rentekutt. De siste tallene viser at lønnsveksten fortsatt er på vei opp. Dette støtter oss i synet både på at kjøpekraften til husholdningene i eurosonene vil bedre seg fremover, og bidra til et oppsving i den økonomiske aktiviteten, OG i at første rentekutt fra ECB ikke kommer før i september, eller kanskje enda senere. Dette er igjen viktig for synet vårt om at euroen skal styrke seg fremover. Det er og viktig for Norges Bank, som av hensyn til kronekursen nok gjerne ser at noen av de store sentralbankene, og særlig ECB, er tidligere ute enn dem med å kutte rentene første gang.

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.