Lover mer stimulans i desember

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor:

Dagens tall for BNP fra tredje kvartal er nok glemt av sentralbanken allerede før de har blitt publisert. Smittespredningen har økt over en lengre periode, og trolig bremset aktiviteten i eurosonen allerede i september. Samtidig har utviklingen akselerert i det siste. Det var derfor en enstemmig rentekomité som stilte seg bak uendret pengepolitikk på dette møtet, men med signaler om ytterligere pengepolitiske stimulanser på neste rentemøte i desember. 

Til desember-møtet vil man også produsere oppdaterte makro-prognoser, og selv om Lagarde unngikk å svare direkte på om ECB så for seg en ny resesjon, en dobbel-dipp, levnet hun liten tvil om at nedstengningene betyr at veksten svekkes betydelig fremover. Franske myndigheter annonserte i går nye finanspolitiske tiltak med et mål om at aktiviteten ikke skal falle mer enn 15 prosent i fjerde kvartal, halvparten av fallet i våres. Det mener man skal koste 15 milliarder euro i måneden, ifølge finansministeren. 

Også her hjemme har nye restriksjoner medført finanspolitisk støtte. Regjeringen bevilger 7,3 milliarder ekstra til kommunene for å dekke merutgifter og mindreinntekter i første halvår neste år.

Åpner for at flere av virkemidlene justeres 

Mens ECB under Draghi foretrakk kraftfulle pakker med tiltak, har de lave rentene og den svært romslige likviditetstilførselen til banken gjort at vi har sett ytterligere verdipapirkjøp som det mest sannsynlige. Det var nok her Lagarde overrasket mest i går, for hun var svært tydelig på at sentralbanken vil «rekalibrere alle virkemidlene» for å bruke hennes egne ord. 

Pengemarkedet reagerte med å fremskynde forventningene til rentekutt. Mens euroen hadde svekket seg en del i forkant av møtet, fortsatte svekkelsen i etterkant og EURUSD handler for øyeblikket nær 1.1680. Selv om nok arbeidshypotesen i ECB er at nye tiltak skal annonseres i desember, lot sentralbanksjefen spørsmålet om hvorvidt hun så for seg muligheten for tiltak mellom møter henge i luften. Kanskje like greit, det er ene og alene smitteutviklingen som vil avgjøre det. Se gjerne Ingvilds ECB-kommentar for mer.

Fortsatt sur markedsstemning 

Riktignok var det en blandet dag i aksjemarkedene, med oppgang både på Oslo Børs og på de amerikanske. I USA har futureshandelen på S&P 500 reversert mer enn denne oppgangen og falt over 2 prosent. 

Oljeprisen fortsetter fallet og handles nær $36.8/fat, noe som er om lag 12 prosent lavere enn gjennom forrige uke. Mens vår oljeanalytiker anslår at etterspørselen i Europa allerede har falt med 1 million fat per dag, vil nedstengningene bidra til ytterligere fall i etterspørselen. Samtidig er Libya i ferd med å øke produksjonen sin.

NOK en gang har kronen fått juling 

Det er smått brutale bevegelser vi har sett de siste dagene, og siden tirsdag kveld har kronen svekket seg med nesten 40 øre mot både euro og dollar. Selv om både svakere vekstutsikter og lavere oljepris er sterkt bidragsytende til kronesvekkelsen, er dette nok et eksempel på den selvforsterkende spiralen som settes i gang. Smittebølge, nedstengninger og politisk usikkerhet har gitt børsfall. For norske forvaltere betyr det at de har valutasikret mer enn nødvendig og at markedsverdien av disse sikringene har falt i takt med kronesvekkelsen. Reguleringer etter finanskrisen innebærer at forvalterne da må stille mer sikkerhet til sin motpart i sikringene påfølgende dag, hvilket gir klare insentiv om å redusere sikringsbeløpet. Det innebærer å selge kroner. 

Vi skal heller ikke utelukke at spekulanter har vært posisjonert for en sterkere krone i lys av at norsk økonomi har gjort det bra gjennom krisen og ikke ser en like alvorlig smitteutvikling som i en del europeiske land. Les gjerne mer om dynamikken i perioder med kronesalg i dette notatet jeg skrev i mars.

Fallet i norsk arbeidsledighets har mistet fart

Fallet i arbeidsledigheten her hjemme har mistet fart, og vi tror ikke det ligger an til noen vesentlige bedringer fremover nå som de største støttetiltakene er i ferd med å fases ut. Forbrukertilliten vil trolig fortsatt være lavere enn før krisen, ikke fordi man ser mørkt på egen økonomi, men fordi norsk økonomi vurderes som svakere enn tidligere. Det er lite nytt som skulle tilsi at Norges Banks daglige kronekjøp skulle endres på i november fra dagens 1,6 milliarder kroner per dag, men både lavere oljepris og ekstrabevilgninger trekker i retning av at kjøpene vil bli høyere enn vi tidligere ventet neste år.