Lovligheten av Trumps tollsatser skal vurderes i Høyesterett

I morgen starter Høyesterett saksbehandlingen av lovligheten av tollsatsene Trump har innført med hjemmel i International Emergency Economic Powers Act (IEEPA) fra 1977. Dette er en lov som gir presidenten mandat til blant annet å «regulere» internasjonale økonomiske transaksjoner, i uvanlige og ekstraordinære situasjoner knyttet til «en nasjonal krise».

Kan retten til regulering tolkes som en rett til å pålegge tollavgifter på import? Og er bakgrunnen for IEEPA-bruken, erklæringen av en nasjonal krise, legitim? Det er blant annet det Høyesterett skal ta stilling til i saken.

Saksøkerne peker på at det er Kongressen, ikke presidenten, som skal bestemme nivået på og innretningen av skatter og avgifter, og at tollsatser og skatter generelt ikke er nevnt i IEEPA. Kritikere har også pekt på at tollsatser brukt i en slik sammenheng i det minste både burde vært midlertidige og mer målrettet mot spesifikke varer, og ikke av en så bred karakter.

Trump-administrasjonen mener på sin side at disse tollsatsene ikke handler om budsjett, men om utenrikspolitikk, et felt der presidenten har mye makt. Straffetollen rettet mot land som oppfattes som delaktige i USAs fentanyl-problem, og «gjengjeldelsestollsatsene» som alle handelspartnere har blitt påført (første gang lansert på «Liberation Day» den 2. april) er basert på en langvarig urettferdig handelspraksis mot USA, som har ført til store handelsunderskudd.

Om Høyesterett lander på konklusjonen om at de nevnte tollsatsene er lovstridige, vil rundt halvparten av tollinntektene falle bort. De som allerede har betalt inn i løpet av de siste månedene vil også kreve å få tilbakebetalt. Selv om Trump til syvende og sist kan klare å få reetablert de fleste tollsatsene gjennom Kongressen vil det ta tid. Viktigst; en slik dom vil vise at Trumps oppfatning om frie tøyler i viktige politiske spørsmål kan bli korrigert.

Amerikansk industri er tynget av høyere kostnader som følge av tollsatser, samt usikkerhet rundt handelspolitikken, ifølge respondentene i ISM-undersøkelsen. Indeksen falt med 0,4 poeng til 48,7 i oktober, i stedet for å trekke litt oppover, slik forventningen var.

Et kobbel av representanter fra FOMC bekrefter inntrykket av at et tredje Fed-kutt på rappen i desember langt fra er gitt. Fredag sa Lorie Logan og Beth Hammack, fra henholdsvis Dallas og Cleveland Fed, at de ville foretrukket at Fed lot renten ligge forrige måned. Logan og Hammack har ikke stemmerett i år, men vil få det neste år. Lisa Cook var også på talerstolen i går, for første gang siden Trumps avskjedigelse av henne. Hun forblir i stillingen sin fram til saken hennes skal behandles i Høyesterett i januar. Cook stemte i favør av oktoberkuttet, men er – som mange andre av komitémedlemmene – usikker på hvor hun vil lande i desember. Rentemarkedene priser inn 66 prosent sannsynlighet for kutt. Vi holder en knapp på kutt, men er styrket i vår tro på at det blir det siste på lang tid.

Usikkerheten om Feds neste skritt bidrar nok til at futures-kontraktene peker mot rød åpning på børsene i dag, etter en grønn gårsdag. En sterkere dollar indikerer også begrenset risikoappetitt fra markedsaktørenes side.

I dag har nedstengningen av statsapparatet i USA vart i 35 dager, en tangering av rekorden fra vinteren 2018/2019. Nå er kassen med midler til matstøtteordningen til lavinntektsfamilier i ferd med å gå tom. Det kan gi politikerne motivasjon til å gå til forhandlingsbordet for å framforhandle et budsjett i nær framtid.