Lysglimt i horisonten i eurosonen

Amerikanske teknologiaksjer startet uka med et brak; Nasdaq-indeksen steg 2,2 % i går, drevet av blant annet kraftig oppgang i AI-yndlingen Nvidia. S&P500 endte opp noe mer beskjedne 1,4 %, mens Stoxx600 i Europa steg 0,4. Oslo Børs fulgte som vanlig ikke strømmen, men falt over 1 %, trolig drevet av fallet i oljeprisen fra 79 dollar/fatet til rett over 76 dollar/fatet ved stengning. Krona svekket seg så smått mot euro og dollar, men svekkelsen var relativt beskjeden, noe som understreker at krona er mer robust mot fall i oljeprisen nå som renteforskjellene er mer støttende, og risikosentimentet globalt i tillegg var på den positive siden i går, etter en litt svak start på året.

Ellers i valuta- og rentemarkedene var det ikke veldig store bevegelser å snakke om, amerikanske statsrenter falt noen punkter, delvis som følge av nye tall fra New York Fed som viste at 1-års inflasjonsforventninger falt tre tideler i desember, til 3 % år/år.

Eurorentene fulgte de amerikanske rentene ned, selv om nøkkeltallene som kom fra eurosonen i går samlet sett var på den positive siden. Tallene antyder en bedring i horisonten for eurosonens økonomi, som har stagnert det siste året. Detaljomsetningstallene viste som ventet et fall på 0,3 % m/m i november, men omsetningen i oktober ble justert opp med tre tideler, til +0,4% m/m.

Viktigere var sentimentindeksene basert på undersøkelser fra EU-kommisjonen, som viste en generell bedring i det økonomiske sentimentet i eurosonen i desember. Hovedindeksen steg med 2,4 poeng, til 96,4, og det er første gang denne indeksen har steget nevneverdig siden januar i fjor. Det var særlig innenfor tjenestesektoren at sentimentet bedret seg, noe som er spesielt positivt, ettersom aktiviteten i tjenesteytende næringer er desidert viktigst for samlet økonomisk aktivitet i eurosonen.

Etter en lang periode med sterk aktivitet i eurosonens tjenestesektor, drevet av turismeboomen etter den globale gjenåpningen i 2022, har sentimentindekser, som PMI-ene, antydet fallende aktivitet den siste tiden. Den må nok sees i sammenheng med den unormalt sterke veksten under turistboomen. At aktiviteten i tjenesteytende næringer nå igjen ser ut til å bedre seg, kan tyde på at den innenlandske etterspørselen er på vei til å ta seg opp. Vi venter at nettopp dette; en bedring i den innenlandske etterspørselen som følge av en gjeninnhenting i husholdningenes kjøpekraft, vil bidra til et solid løft i den økonomiske aktiviteten i eurosonen i år, til tross for vedvarende svakhet i industrien og eksportrelaterte næringer.

En viktig forutsetning for dette er at arbeidsmarkedet holder seg relativt stramt, noe som kan bidra til at den nominelle lønnsveksten faller mindre enn inflasjonen fremover. I lys av det er dagens arbeidsledighetstall fra eurosonen interessante; konsensus venter at disse kan vise en liten oppgang i november, etter at ledighetsraten har ligget stabil på et rekordlavt nivå gjennom store deler av fjoråret.

I tillegg til ledighetstallene kommer det tall for tysk industriproduksjon i november som kan være verdt å få med seg. De er ventet å vise en oppgang i aktiviteten etter kraftige fall gjennom mesteparten av 2023. Dersom tallene blir som forventet eller bedre vil det føye seg inn i rekken av tall som indikerer at det verste kan være over allerede for eurosonens økonomi, og at en resesjon likevel unngås, noe som kan løfte både renteforventningene og euroen. Fra USA kommer indeksen som måler stemningen blant små bedrifter, den såkalte NFIB-indeksen, og den er ventet å ha vært stort sett stabil i desember.