Fransk regjeringskrise, markedene reagerer

Ifølge Financial Times var den utløsende faktoren trusler fra partnere i koalisjonen om å trekke seg fra regjeringen, som nettopp var blitt dannet. Med bare 27 dager i stillingen utgjør dette en rekordkort karriere for en statsminister i nyere fransk historie. Lecornu var Macrons tredje statsminister i løpet av det drøye året som har gått etter at nyvalget i juni 2024 endte i en mildt sagt fastlåst parlamentarisk situasjon.

Markedene reagerte naturlig nok med å sende rentene på fransk statsgjeld videre opp. Forskjellen mellom franske og tyske statsrenter med ti års løpetid steg med fire basispunkter, til 85 basispunkter. Det er 37 basispunkter høyere enn nivået rett før nyvalget i juni 2024. Europeiske børser endte svakt ned, mens euroen svekket seg på bred basis. EURUSD noteres nå på 1,1693, mens EURNOK noteres på 11,61, fire øre lavere enn mandag morgen.

Fristen for å lande et budsjett, den 13. oktober, nærmer seg med stormskritt. Som Jeanette skrev i anledning den forrige regjeringskrisen (for få uker siden), finnes det fortsatt noen utveier for å unngå «nedstengning» som i USA på nyåret, men ingen av dem er enkle. Blant annet finnes det en sikkerhetsmekanisme i grunnloven og budsjettlovgivningen som gjør det mulig å videreføre forrige års budsjett, noe som i praksis innebærer en frysing av offentlige utgifter.

Macron kjøper seg tid: Sent i går kveld meldte han at han hadde gitt sin partifelle Lecornu 48 timer på å forhandle med motpartene i parlamentet for å «definere en plattform for handling og stabilitet for landet». Lecornu sier at han onsdag kveld vil fortelle Macron «om dette er mulig eller ei, så han kan trekke de nødvendige konklusjonene».

Både ytre høyre og ytre venstre er lite motiverte for forhandlinger, de ønsker at Macron utlyser nok et nyvalg, en løsning han så langt har nektet å gå for. Vi ser nyvalg som et stadig mer aktuelt utfall. Et alternativ kan være at presidenten gjør nok et forsøk på å velge en statsminister som kan dra i land et budsjett, men denne gang fra venstresiden i parlamentet.

I USA er det enkelte tegn til bevegelse i budsjettforhandlingene. President Trump sa i går at han vil forhandle med demokratene om helsesubsidier. Optimismen ble mer avmålt da han bare timer etterpå meldte at han kun vil være villig til å forhandle dersom den pågående nedstengningen ble avsluttet. I mellomtiden må den amerikanske sentralbanken, som har sagt at beslutningene framover vil avhenge av informasjon fra innkommende data, greie seg uten mange av sine viktigste navigasjonsverktøy. I dag er det utenrikshandelsstatistikken som vil glimre med sitt fravær.

Amerikanske børser lar seg ikke affisere av tumultene. S & P 500 steg for sjuende dag på rad i går, denne gang med 0,4 prosent. Teknologitunge Nasdaq steg med 0,7 prosent. Tegn til bekymring knyttet til utviklingen på begge sider av Atlanteren kan man derimot fortsatt spore gjennom en videre oppgang til nye rekorder i gullprisen, til 3967 dollar per unse.

På dagens nøkkeltallskalender er det mulighet for nye rentesignaler via taler fra flere FOMC-medlemmer. Slike signaler vil ikke komme i sentralbanksjef Wolden Baches høstforedrag i dag, der temaet er hvordan klimaendringer og energiomstilling påvirker økonomien og sentralbankens oppgaver.