Mandagens tale dempet euforien

Som omtalt i gårsdagens morgenrapport, var det oppmerksomhet om Waller ville korrigere markedenes sterke forventninger til rentekutt. I talen gjentok Waller at Fed kan redusere renten, men brukte ord som «i år» og «så sant inflasjonen ikke tiltar igjen og forblir høy». Han mente at det ikke var noen grunn for Fed til å handle raskt eller at Fed burde kutte like raskt som i tidligere kuttsykler. Han vektla i stedet at når kuttene starter, trodde og mente han at Fed vil være metodiske og forsiktige med lettelsene. 

Markedene hadde priset inn nesten sju rentekutt i år, over dobbelt så mange kutt som Fed signaliserte i sine anslag fra desember. Siden desembermøtet har tall som viste en viss svekkelse av arbeidsmarkedet og lavere inflasjon fyrt opp under kuttforventningene. Med gårsdagens tale har imidlertid euforien blitt dempet, og S & 500 endte dagen ned med 0,4, mens 10-års statsrente noteres i dag 11 basispunkter høyere enn på fredag kveld. Vi skal likevel ikke overdrive virkningene av Wallers tale. Markedene priset fredag inn en sannsynlighet for rentekutt i mars på omtrent 80 prosent. Nå er denne sjansen redusert til 62 prosent. Forventet styringsrente ved utgangen av året er hevet med 11 basispunkter og det prises dermed inn over seks rentekutt i år. Det var nok også andre forhold som bidro til å svekke risikoviljen i går, der også mandagens nyheter skulle prises inn ettersom de amerikanske markedene da var stengt. Lavere risikovilje var nok også en årsak til at den norske kronen har svekket seg med 0,4 prosent mot euro siden i går morges.

I Kina avtok veksten i BNP til 1,0 prosent k/k i fjerde kvartal, ned fra 1,3 prosent i tredje kvartal. Årsveksten ble 5,2 prosent både i fjerde kvartal, trukket opp av baseeffekter, og for hele 2023 sett under ett. At veksten for 2023 endte på 5,2 prosent bør ikke overraske ettersom den kinesiske statsministeren Li Qiang fortalte det på Davos-møtet i går. Med unntak for pandemiårene var veksten i fjor den laveste siden 1990. Statsministeren var likevel fornøyd med veksten som har funnet sted uten større stimulansetiltak. Det kan peke mot at myndighetene ikke legger opp til ekstra stimulanser med mindre veksten skulle avta vesentlig. 

Lite vind i november bidro til å dempe produksjonen av elektrisk kraft. Sammen med et fall innen fiske slo dette ut i lavere fastlands-BNP i november. BNP for Fastlands-Norge falt med 0,2 prosent fra oktober til november. Vi hadde på forhånd ventet en nedgang på 0,1 prosent, mens Norges Bank anslo -0,3 prosent i sin rapport fra desember. Utenom kraftproduksjon og fiske, steg fastlands-BNP med 0,1 prosent fra oktober til november. Hovedbildet er en ganske flat utvikling i fastlandsaktiviteten gjennom det siste halve året. Et oppsving i aktiviteten i petroleumssektoren bidro til at BNP i alt steg med 1,2 prosent. Dette oppsvinget kom etter vedlikeholdsarbeider og lav produksjon i august og september. 

I november var det en solid vekst i forbruket av varer. Statistisk sentralbyrå peker på at det kan skyldes en forskyvning av forbruker fra desember til november ettersom Black Friday har fått større innpass i handlevanene våre. En slik forskyvning vil ikke blir tilstrekkelig fanget opp i sesongfaktorene for om noen år. Det kan videre bety at vareforbruket vil bidra til å trekke ned etterspørselen i desember. Selv om vareforbruket steg mye i november, ble det motsvart av lavere tjenestekonsum og lavere forbruk i utlandet, og det private forbruket var uendret fra oktober til november.