Månedens viktigste makrotall?

Det er snakk om veksten i amerikansk sysselsetting utenom jordbruk (også kalt «non-farm payrolls»). Hvorfor er nettopp dette tallet så viktig for finansmarkedene? Den åpenbare forklaringen er at det amerikanske arbeidsmarkedet betyr mye for Fed og pengepolitikken, både i form av verdipapirkjøp av styringsrenter.

Nettopp nå er tallene særdeles viktige. Fed har sagt at en signifikant bedring i arbeidsmarkedet og for inflasjonen vil bety at kjøpene av verdipapirer kan trappes ned. Fed-sjef Powell sa i sin Jackson Hole tale for en uke siden at dette kriteriet nå er møtt for inflasjonen. Derfor står og faller nedtrappingen med utviklingen i arbeidsmarkedet. Blir dagens rapport så god som forventningene indikerer (725 000 nye jobber), er det duket for at nedtrappingen av kjøpene vil starte senere i år. Vi tror det vil skje i november (eller desember) og at det blir en nedtrapping over 8 måneder.  

Men, det er ikke bare sysselsettingen som er viktig. Fed har et svært ambisiøst mål for arbeidsmarkedet, som innebærer at flest mulig skal i jobb. Det betyr at det er viktig å følge med på flere indikatorer, for eksempel på yrkesaktiviteten i prosent av befolkningen. Den falt kraftig i starten av pandemien (fra 63,3 til 60,2 prosent), og har ikke kommet opp igjen til førkrisenivået. I august ventes raten å øke helt marginalt, til 61,8 prosent. Mange amerikanere har pensjonert seg som følge av pandemien, noe som kan betyr at raten vil bli liggende lav fremover.  

Visesentralbanksjef Clarida holdt tidlig i august en tale hos Peterson Institute. I den sa han at det viktigste å følge med på er arbeidsledigheten. Grunnen er at de andre parameterne er sterkt korrelert med ledigheten. Ledighetsraten falt til 5,4 prosent i juli og det ventes ytterligere nedgang til 5,2 prosent i august. Ifølge Clarida må ledigheten ned til 3,8 prosent for at Fed skal kunne si seg fornøyd, og begynne å sette renten opp. Det vil ifølge Feds prognoser først skje i slutten av 2022. Våre prognoser tilsier det samme, og vi venter derfor ikke at hevingene starter før tidlig i 2023.    

Fed har et dualt målt, som innebærer at de både er opptatt av arbeidsmarkedet og av inflasjonen. Siden inflasjonen har skutt i været i det siste, og langt overstiger Feds inflasjonsmål (på 2 prosent), har sysselsettingstallene definitivt fått selskap av inflasjonstallene. Selv om Powell argumenterte sterkt for at oppgangen i inflasjonen er midlertidig, vil kun tallene fremover avgjøre om han har rett. Derfor vil nok inflasjonen bli saumfart nøye i månedene som kommer, spesielt PCE-inflasjonen utenom energi og mat som Fed styrer etter.  

Markedene ser foreløpig ikke ut til å bry seg så mye om at det nærmer seg nedtrapping av Feds verdipapirkjøp. Gårsdagen ble nok en dag med oppgang i aksjemarkedene i USA og i Europa, og Japan har fulgt på med frisk utvikling i natt. Oppgangen var riktig nok relativt moderat både for S&P500 og for Stoxx600, som begge steg med 0,3 prosent. I Japan steg børsen med 1,7 prosent atter at den japanske statsministeren (Suga) varslet at han ikke tar gjenvalg i valget som må avholdes i løpet av høsten. Børsene i Kina og Hankong falt litt i natt. Det var små bevegelser i de lange rentene, og den amerikanske tiåringen er uforandret på 1,29 prosent. Den norske kronen har styrket seg et par øre mot euro det siste døgnet og EURNOK handles dermed rundt 10,28 på morgenkvisten.

Det kommer også norske arbeidsledighetstall (fra NAV) i dag. Vi venter at den ujusterte ledighetsraten skal falle fra 3,1 prosent i juli til 3,0 prosent i august, mens konsensusanslaget er 2,9 prosent. SSB slipper nye prognoser for norsk økonomi i dag, og boligprisene for august publiseres kl. 11:00. Vi venter en sideveis utvikling etter den svake nedgangen i juli. Ifølge E24 setter finansministeren setter i dag ned et utvalg (ledet av Ulf Sverdrup) som skal vurdere om Oljefondet bør flyttes ut av Norges Bank.