DNB Markets morgenrapport 26. mai:
Svake tall og beroligende signaler fra Fed førte til blandede markedsbevegelser i USA i går.
Amerikansk forbrukertillit var noe skuffende i går. Samlet forbrukertillit sank forsiktig til 117,2 for mai, første nedgang dette kalenderåret. Tilliten i april ble revidert ned med betydelige 4,2 poeng, som bidrar til å svekke det overordnede bildet. På tross av en samlet nedgang i forbrukertilliten, viste delindeksen for vurdering av dagens situasjon en betydelig økning fra 131,9 til 144,3, bl.a. på grunn av bedret arbeidsmarked. Forventningen til fremtiden svekket seg imidlertid. Dette reverserer trenden vi har sett gjennom krisen, nemlig høye forventninger til fremtiden, men svak oppfatning av dagens situasjon. Det ser nå ut til at vurderingen av dagens situasjon bedres av sterk finanspolitisk stimulans og at økonomien åpner igjen. Forbrukertilliten omhandler ikke inflasjon direkte, men det er verdt å merke seg at forventninger til fremtidig lønnsnivå falt, som kan gjenspeile både frykt for inflasjon samt at staten trekker tilbake de finanspolitiske stimulansene.
Fed fortsetter med sitt «duete» budskap. Mange i Federal Reserve bruker nå mye tid på å dempe inflasjonsfrykten. Det underliggende budskapet er repetert mange ganger nå: tallene støtter foreløpig ikke opp under en varig økning i inflasjonen. I løpet av gårsdagen var bl.a. Clarida, Barkin (Richmond Fed) og Evans (Chicago Fed) ute med lignende budskap. De legger trykk på at tallene er volatile, og det skal mer økonomisk normalisering til før den underliggende inflasjonsdynamikken kommer fram. Barkin understreket også at han tror den svake veksten i arbeidsmarkedet skyldes en midlertidig flaskehals. Clarida signaliserte et tilsvarende budskap. Han innrømmer allikevel en viss overraskelse over den høye inflasjonen i april, men forsikrer om at Fed har de nødvendige verktøyene for å temme inflasjonen dersom den skulle bli varig høy. Clarida åpnet også for at det etter hvert kan bli aktuelt å diskutere tidspunktet for utfasing av obligasjonskjøp. Kanskje nærmer det seg altså et tidspunkt for Fed til å tenke på å tenke på innstramminger. Det kom lignende signaler fra FOMCs møtereferat publisert forrige uke.
Svake tall og beroligende signaler fra Fed førte til blandede markedsbevegelser i USA i går. Ved starten av dagen steg de fleste børsene i USA, men dette snudde noen timer inn i åpningen. Ved stenging var S&P500 ned 0,21 %, Nasdaq lå omtrent flatt på -0,03%. I Europa var bevegelsen for det meste flat: teknologiaksjer trakk markedene opp, men bl.a. gruveselskaper trakk nedover. Lange renter sank i de største økonomiene i går; i skrivende stund er den amerikanske tiåringen ned bortimot 3 basispunkter. Dollaren nærmer seg års-svakeste og EURNOK var merkbart volatil i går.
Forrige uke foreslo Biden å kutte $500 milliarder fra infrastrukturpakken sin. Etter svært kort tid på forhandlingsblokka, førte heller ikke dette forslaget til et gjennombrudd. Å få til en avtale i løpet av sommeren begynner å se svært krevende ut, og demokratene er rastløse. De er helt avhengig av moderate Joe Manchin for å få et gjennombrudd, men han fortsetter å holde tverrpolitisk fokus. I går kveld ble det rapportert at en liten tverrpolitisk gruppe nå står klare med et forslag til pakke på ca. $1000 milliarder. Utviklingen kan være et signal på at pakken må reduseres vesentlig om den skal ha et håp om å bli vedtatt i senatet, også fra demokratisk side.
Som ventet, presterte den tyske økonomien svakt i første kvartal, men dette ventes å snu. De endelige nasjonalregnskapstallene for første kvartal viste at økonomien krympet med 1,8 %, litt dårligere enn forventet. Nedgangen skyldes et stort fall i privat forbruk (-5,4% k/k), sannsynligvis drevet av høy smitte og strenge smitteverntiltak ved begynnelsen av året. Etter hvert som tiltakene fjernes, ventes økonomien å bedre seg. Gårsdagens Ifo bedriftstillitsindeks underbygger denne forventningen. Samleindikatoren steg til 99,2 i mai, som er en fortsettelse av den stigende trenden etter fallet ved begynnelsen av året. Gårsdagens indeks tyder på at den tyske økonomien har lagt det svake resultatet fra første kvartal bak seg, og at vi kan vente økt vekst i takt med gjenåpningen.
Lønnsforhandlingene i staten startet i går formiddag. Meklingen fortsetter i dag med frist ved midnatt. Det er vanligvis ikke stor risiko for streik i et slikt mellomoppgjør, men i år har det kommet flere indikasjoner på at dette kan være aktuelt. I morgen publiseres tall på svensk arbeidsledighet for april; vi venter en nedgang fra 9,5 til 9,3, litt svakere enn konsensus.
I et amerikansk aksjemarked på søken etter videre retning skled indeksene gjennom gårsdagen ned på uinspirerende nøkkeltall, utflating av oljeprisen og et lavere rentenivå. Enkelte av de typiske gjenåpningssektorene bidro på sin side til å dempe nedgangen. Dow og S&P500 var ved stengetid ned 0.2 %, mens Nasdaq endte kun marginalt lavere. Volumet på de tre hovedindeksene holdt seg på 79-84% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner og VIX-indeksen signaliserer på tross av oppgang at bekymringene både for inflasjonen og høy volatilitet har kommet ned. Tiåringen ligger i morgentimene i dag på 1.57 %, ned 1 basispunkt i forhold til ved stengetid i Oslo i går. VIX-indeksen var i går opp 2.4 % til 18.8 punkter.
I Japan er Nikkei kort før stengetid i dag opp 0.4 %, mens de viktigste kinesiske indeksene samtidig fortsetter opp 0.7 %. Markedene ser i første rekke ut til å få drahjelp av reduserte amerikanske inflasjonsbekymringer. Samtidig begrenser imidlertid utviklingen i råvareprisene og usikkerhet rundt videre pandemiutvikling entusiasmen og holder dermed oppgang noe tilbake. Før europeiske markeder åpner i morgen vil vi ha fått oppdaterte tall for inntjeningen i kinesiske industriselskaper gjennom april.
I oljemarkedet har vi de det siste døgnet sett prisutviklingen flate ut etter oppgangen gjennom langhelgen. WTI-prisen i USA falt i går tilbake med USD 0.02 pr. fat til USD 65.91 pr. fat og prisen ligger i morgentimene i dag på USD 66.01 pr. fat. Brent-prisen har før åpning i dag kommet opp på USD 68.69 pr. fat, hvilket er opp USD 0.35 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går. Både indikerte amerikanske lagertall og en svakere USD-kurs ser ut til å gi prisene noe støtte i morgentimene.
Bioteknologiselskapene Nordic Nanovector og Oncopeptides legger i dag begge fram kvartalsrapporter for Q1. Begge selskapene var i går ute med oppdateringer knyttet til pågående studier i forbindelse med utvikling av respektive kreftbehandlinger. Etter vårt syn var begge disse oppdateringene positive og i Nordic Nanovector løftet også kursen seg med 9.6 % til NOK 31.04 pr. aksje. Markedet var ikke like enig når det gjaldt Oncopeptides og her falt kursen med 9.1 % til SEK 110.5 pr. aksje. I forbindelse med dagens rapporter venter vi at fokus i Nordic Nanovector i første rekke vil være på fremdriften i antall pasienter inkludert i hovedstudien. Fremdriften her er avgjørende for forventningene om at selskapet vil ha et produkt på markedet i 2022. Oncopeptides har nylig brakt sitt produkt på markedet i USA og kursreaksjonen her vil kunne avhenge av hva selskapet kan si om salget så langt. Før eventuelle justeringer har vi en kjøpsanbefaling på begge selskapene med et kursmål på NOK 40 pr. aksje i Nordic Nanovector og SEK 290 pr. aksje i Oncopeptides. Mens vi ser betydelig potensial for begge aksjene minner vi om at investeringer i bioteknologisektoren også har høy risiko.
I forbindelse med fortrinnsrettsemisjonen i Norwegian minner vi om at de som tegnet seg innen fristen forrige uke i går skal ha fått beskjed om antall aksjer de fikk tildelt. Første dag for handel av de nye aksjene tildelt i emisjonen vil etter planen imidlertid ikke være før i morgen. Total ble det i forbindelse med emisjonen tildelt like over 63 millioner nye aksjer, som i henhold til planen dermed vil kunne handles fra i morgen tidlig.