DNB Markets morgenrapport 1. november:
Oppgangen i lønnskostnadene vil antakelig øke inflasjonspresset fremover, og kan skape hodebry for Fed.
«Employment Cost Index», som måler lønnskostnadene i USA, steg mye mer enn ventet i tredje kvartal. Oppgangen var 4,2 prosent fra tredje kvartal i fjor, opp fra 3,2 prosent i andre kvartal, og det høyeste siden 1990. På kvartalsbasis var lønnsveksten 6,0 prosent (annualisert). Detaljene viser at lønningene for de som jobber innen servering og overnatting har steget med 8 prosent det siste året. Det skyldes antakelig stor knapphet på arbeidskraft i etterkant av pandemien. Oppgangen i lønnskostnadene vil antakelig øke inflasjonspresset fremover, og kan skape hodebry for Fed.
Markedene ble likevel ikke skremt av den høye lønnsveksten. Den amerikanske toårsrenten trakk markert opp da tallet kom, men falt senere på dagen tilbake igjen. Tiåringen endte dagen ned 2bp. og handler i dag på 1,56 prosent. Det kan se ut som om rentemarkedet ble beroliget etter slippet av Michigans forbrukertillit, som viste at husholdningenes inflasjonsforventninger var stabile. Tidligere fredag viste dessuten Feds prefererte mål (kjerne PCE) at inflasjonen var uendret på 3,6 prosent i september. Det var hakket mindre enn anslått på forhånd. Tilsynelatende positivt her og nå, men en rekke indikatorer tyder på at inflasjonen kan komme til å øke fremover.
Forbruksutviklingen i USA holder seg godt oppe. Fredagens tall viste en nominell forbruksvekst på 0,6 prosent i september, etter en oppgang på 1,0 prosent i august. Forbruket av tjenester nærmer seg nivået fra før pandemien, mens kjøp av varige goder (f.eks. biler) dabber litt av, men ligger fortsatt nesten 18 prosent høyere enn før korona. Presset på verdikjedene vil nok dermed fortsette, og de høye fraktratene kan gi økte inflasjonsimpulser fremover.
Norges Bank annonserte fredag at kjøpene av kroner nedjusteres til 700 millioner per dag i november. Det var litt lavere enn vårt anslag på 900, og en nedgang fra 1700 per dag i oktober. Nedjusteringen skyldes at det oljekorrigerte underskuffet på statsbudsjettet for 2022 blir mindre enn i år og at statens inntekter fra oljevirksomheten øker betydelig som følge av høye olje- og gasspriser. Kronen ble ikke særlig påvirket av annonseringen, men EURNOK har trukket litt opp i det siste og handles i dag rundt 9,77. Vår prognose er en oppgang til 10,00 om tre måneder.
Norsk registrert arbeidsledighet fra NAV avtok med 0.1%-poeng (sesongjustert) til 2.5 prosent i oktober. Nedgangen var i tråd med anslag fra Norges Bank. Dersom man tar med de som er deltidsansatt og de som er på tiltak, er ledighetsraten 4,5 prosent. Denne raten var 3,7 prosent ved slutten av 2019, noe som kan tyde på at det fortsatt er noe ledig tilgjengelig kapasitet i arbeidsmarkedet. Norsk forbrukertilliten (målt ved ForbrukerMeteret) tok seg litt opp i oktober, til 6,1. Det historiske gjennomsnittet ligger på 0, slik at stemningen nå er god. Oppgangen fra september tyder på at optimismen ikke har fått noen knekk av de høye strømprisene ennå. Det er trolig viktigere at økonomien er åpnet og at arbeidsmarkedet fortsetter å bedre seg.
Det var sterk oppgang i BNP i Eurosonen i tredje kvartal. Fredagens tall viste en oppgang på 2,2 prosent fra andre til tredje kvartal. Det var spesielt Frankrike som overrasket positivt med en vekst på 3,0 prosent, men det var også godt drag i den tyske økonomien. Samlet sett er BNP dermed nesten tilbake på nivået fra før pandemien. Inflasjonen i eurosonen tok et nytt skritt oppover i oktober, ifølge de foreløpige tallene. Samlet inflasjon steg fra 3,4 prosent i september til 4,1 prosent i oktober, mens kjerneinflasjonen økte fra 1,7 til 2,1 prosent. ECB argumenterte på rentemøtet forrige uke at oppgangen i inflasjonen er midlertidig.
Vi står foran en begivenhetsrik uke, men tre rentemøter og viktige amerikanske nøkkeltall. Fed avholder sitt rentemøte onsdag kveld, og det er ventet at sentralbanken blåser i gang nedtrapping av verdipapirkjøpene på 15 mrd. dollar per måned. Det er ikke ventet renteoppgang eller nye signaler fra Norges Bank torsdag, men vi tror Bank of England kan komme til å sette renten opp med 15 bp. Dette prises også nesten fullt inn i markedet. Uken avsluttes med amerikanske arbeidsmarkedstall fredag, der estimatene ligger på 450 tusen nye jobber i oktober. Det kan også muligens bli vedtak for infrastrukturpakken i USA (på 1200 mrd. dollar) denne uken, i så fall sammen med en halvert «familiepakke» på 1750 mrd. dollar. Og klimakonferansen i Glasgow er straks i gang.
Etter at kvartalsrapportene fra Apple og Amazon bidro til en negativ start på fredagens handel snudde det amerikanske aksjemarkedet og hentet seg opp igjen i løpet av dagen. Vendingen var drevet av en positiv utvikling for spesielt helse- og forbrukersektorene, samt et uavhengig av de to selskapene bedre inntrykk av rapporteringssesongen samlet sett så langt. Dow og Nasdaq endte fredag begge opp 0.3 %, mens S&P500 ved stengetid var opp 0.2 %. Volumet på de tre hovedindeksene steg ved månedsavslutningen til 119-137% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var samtidig ned 1.6 % til 16.3 punkter. I rentemarkedet ligger avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene i dag på 1.56 %. ned 2 basispunkter i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.
Lørdagens valg i Japan ga et større tillitsvotum til den sittende koalisjonen enn ventet og blir i markedet tolket i retning av å kunne bety økte stimuleringstiltak i tiden fremover. En solid innkjøpssjefsindeks og noe svekkelse av Yen mot USD gjør sammen med utsikter til mer støtte for kjernekraft og raskere reversering av koronarestriksjonene at Nikkei-indeksen kort før stengetid er opp 2.5 %. Utviklingen i de kinesiske markedene er ved inngang av uken mer blandet og de viktigste indeksene her ligger i øyeblikket i intervallet fra -1% til +0.7%. I tillegg til at vi denne uken fortsatt vil ha fokus på selskapsrapporteringen vil det også komme mye input fra makrosiden. Vi starter tidlig i dag med de tyske detaljhandelstallene for september og får deretter utover formiddagen en rekke innkjøpssjefsindekser fra Europa. Senere i ettermiddag, kl. 15.00 norsk tid, kommer så den amerikanske ISM indeksen for oktober. Utover i uken vil interessen i første rekke være rettet mot rentemøtene i Norge og USA, samt mot onsdagens, torsdagens og fredagens amerikanske arbeidsmarkedstall.
I oljemarkedet var WTI-prisen i USA fredag opp USD 0.88 pr. fat til USD 83.36 pr. fat. Prisen ligger i morgentimene på USD 83.08 pr. fat. Brent ligger samtidig før åpning i Europa på USD 83.40 pr. fat, hvilket er opp USD 0.54 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet på fredag. I løpet av helgen har både amerikanske myndigheter gjentatt at de ønsker raskere produksjonsøkning fra OPEC og kinesiske myndigheter signalisert at de ved behov vil trekke på sine strategiske reserver. OPEC møtes torsdag denne uken for å vurdere dagens opptrappingsplan for produksjonen.
Orkla leverte en Q3-rapport løftet av en bedre organisk vekst og en høyere margin for merkevarevirksomheten (BCG) enn markedet forventet. Presentasjonen dempet etter vårt syn samtidig usikkerheten rundt selskapets muligheter til å få kompensert for prisstigningen på råvarer. Neste oppdatering fra selskapet blir nå kapitalmarkedsdagen 23. november. Her venter vi at interessen i første rekke vil være rettet mot muligheten for å oppnå organisk vekst innen BCG for perioden 2022-2023 over de 1.75 % som i dag er reflektert i markedets forventninger. Orkla endte fredag på NOK 82.16 pr. aksje. Vi gjentar en kjøpsanbefaling og tar kursmålet opp fra NOK 100 til NOK 105 pr. aksje.
I Aker BioMarine kom omsetningen for Q3 inn 15 % lavere enn vårt estimat. Det positive var imidlertid at EBITDA-marginen kom inn klart bedre enn ventet. Ledelsen opprettholdt samtidig guidingen og etter tidligere skuffelser venter vi likevel at investorene her fortsatt vil være avventende fremover. Vi gjentar en holdanbefaling med et kursmål på NOK 45 pr. aksje. Kursen stengte fredag på NOK 42.65 pr. aksje.