Markedene priser ned geopolitisk risiko

Prosessen med å finne en enighet mellom Iran og USA har fortsatt over helgen, med uviss fremgang. Uten konkret informasjon om innholdet, kan det virke som markedene tolker signalene om pågående prosess positivt og nedjusterer sannsynligheten for at konflikten skal blusse opp markert. Trump uttalte fredag at han forventet å kunne annonsere en 60-dagers forlengelse av våpenhvilen, men dette er foreløpig ikke bekreftet.

Markedsbevegelsene var moderate fredag og uken ser ut til å starte med forsiktig optimisme, tross en liten oppgang i oljeprisene i morgentimene. Det var blandet børsutvikling i Europa fredag og oppgang i USA. Så langt peker fremtidskontrakter mot videre oppgang på amerikanske børser når de åpner senere i dag. Åpningen har også vært positiv i Asia. Det har vært relativt små bevegelser i både renter og valuta siden fredag. EURNOK handler på 10,77, EURUSD nær 1,165 på morgenkvisten, og renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner ligger på 4,46 prosent.

Fredag kom det tall som viste at norsk ledighet holder seg stabil på 2,1 prosent. Videre steh detaljomsetningsindeksen 0,3 prosent m/m. I sum ga ikke de to tallene noe nytt inntrykk av utviklingen i norsk økonomi, men var snarere en bekreftelse på at husholdningenes forbruk fremdeles er voksende og arbeidsmarkedet stabilt. Svenske BNP-tall ble også publisert fredag og viste til dels store revisjoner i kvartalsforløpet og en relativt flat utvikling i første kvartal. Les gjerne Ulfs kommentar her.

Denne uken får vi mer informasjon om hvorvidt energiprisoppgangen er i ferd med å sette tydeligere spor i inflasjonen. Forhandlingene mellom USA og Iran går fortsatt to steg fram og ett tilbake, men markedene har foreløpig valgt å legge til grunn at partene til slutt finner en løsning som åpner for mer normal trafikk gjennom Hormuzstredet. Det kan være riktig, men risikoen er fortsatt tosidig: En avtale kan gi videre fall i oljeprisen og lavere renter, mens nye tilbakeslag raskt kan sende energiprisene opp igjen.

I eurosonen kommer både inflasjonstall tirsdag og ECBs undersøkelse av husholdningenes inflasjonsforventninger publiseres klokken 10 i dag. Sistnevnte blir ekstra viktig etter at ettårsforventningene hoppet til 4 prosent i mars. Vi venter at totalinflasjonen løfter seg til 3,2 prosent år/år i mai, og at kjerneinflasjonen øker til 2,3 prosent. Det vil støtte vårt syn om at ECB hever renten i juni. Også svensk inflasjon blir interessant etter flere svake lesinger, men med produsentprisene på vei opp venter vi at CPIF-XE stiger til 0,5 prosent år/år. De svenske inflasjonstallene publiseres torsdag.

I USA blir fredagens arbeidsmarkedstall ukens viktigste nøkkeltall. Vi venter at sysselsettingen økte med 100 000 i mai og at ledigheten falt til 4,2 prosent. Det vil i så fall være godt over Feds anslag for hvor mye sysselsettingen må øke for å holde ledigheten stabil, og gjøre argumentet for rentekutt enda svakere. ISM-indeksene for industri og tjenester kommer tidligere i uken, men markedet vil trolig følge prisindeksene minst like tett som hovedindeksene, særlig etter at prisindeksen i tjenestesektoren i april var den høyeste siden 2022.