Markedene ristet opptøyene raskt av seg

Investorene konsentrerte seg om de politiske nyhetene med større innvirkning på økonomi- og inflasjonsutsikter. Den 20. januar blir Joe Biden USAs president, og med full uttelling i valget i Georgia mandag har han både Senatet og Representantenes hus i ryggen. Dermed har han mye større kraft til å gjennomføre sin foretrukne økonomiske politikk enn det så ut til for noen dager siden. 

I første omgang betyr det større finanspolitiske stimulanser. Biden har for eksempel lovet at valgseieren i Georgia betyr at amerikanere får tilsendt et engangsbeløp på 2 000 dollar, mer enn tre ganger høyere enn de 600 dollarene som lå inne i den nylig godkjente krisepakken. 

Amerikansk tiåring stiger videre

Forventninger om større offentlig pengebruk og større budsjettunderskudd har blåst liv i «reflasjonshandelen» som preget markedene før presidentvalget. Renta på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid klatret videre med seks basispunkter til 1,10 prosent i går. Mandag lå denne renta mye lavere, på 0,91 prosent. At den inflasjonsbeskyttede obligasjonsrenta (TIPS) ligger i ro på -1 prosent, viser at det er inflasjonsforventningene som har gjort et byks. Forventningen, som kan leses av forskjellene i de to rentene, er nå oppe i 2,1 prosent, det høyeste nivået siden høsten 2018. 

«Typisk norsk»

Vi kan merke oss at norske tiårsrenter har gått i utakt med de amerikanske den siste tiden. Forklaringen bak avviket kan vi finne i et gjentak av et «typisk norsk» sesongmønster, med en bølge av kjøp av norske statsobligasjoner av internasjonale aktører som etter årsskiftet ønsker å rebalansere sine porteføljer. Etter å ha falt tilbake fra etter årsskiftet, har den norske tiårsrenta steget litt de siste dagene. Nivået på 0,93 prosent er ennå fem basispunkter lavere enn toppen rett før årsskiftet. 

Reflasjonshandelen har ikke gitt seg utslag i dollarsvekkelse i denne omgangen. EURUSD noteres rundt 1,22, 0,4 prosent lavere enn i går tidlig. Krona holder stand på de sterkeste nivåene vi har sett siden februar i fjor. I skrivende stund noteres den rundt 10,33 mot euro, tre øre lavere enn torsdag morgen. Oljeprisen holder seg rundt 54,6 dollar fatet, bare litt lavere enn toppnivåene i går. 

God stemning i aksjemarkedene

Aksjemarkedene er også i godlune. Børsene steg både i Europa og USA i går, og teknologitunge Nasdaq økte mest, med 2,6 prosent. Torsdag kveld publiserte president Trump, som har blitt utestengt fra sosiale medier, en video der han fordømte stormingen av kongressen, og sa at han nå konsentrerer seg om å sikre en «ordnet og sømløs» overgang til den nye administrasjonen. Dette bidro til et løft i futuresmarkedet, som peker mot videre oppgang når børsene åpner i USA senere i dag. 

Amerikanske sysselsettingstall

I dag rettes oppmerksomheten mot dagens tall fra det amerikanske arbeidsmarkedet. Det er forventet at veksten i sysselsettingen (utenom jordbruk) har gått kraftig ned som følge av koronabølgen, fra 245 000 i november til 50 000 i desember. Arbeidsledigheten er ventet å øke litt igjen. Gårsdagens ISM-indeks fra tjenestesektoren så sterk ut ved første øyekast, med en oppgang til 57,2 mot en forventet nedgang til 54.5. Delkomponentene avslørte derimot et mindre positivt bilde. Oppgangen i samleindeksen skyldtes at mange respondenter meldte om mindre forsinkelser i leveranser. Indeksen for sysselsetting falt derimot under 50 igjen, og understøtter dermed forventningen om at dagens jobbtall vil bli svake. 

Lav inflasjon i eurosonen

For eurosonens del er det ingenting som skulle tilsi noen reflasjonshandel med det første. Foreløpige tall viser at inflasjonen ble liggende svært lavt i desember Totalinflasjon er på -0,3, mens kjerneinflasjonen er på 0,2 prosent år/år. Momskuttet i Tyskland (fra juli til desember 2020) er en del av forklaringen, men en begredelig økonomisk situasjon som følge av koronakrisen må nok ta hoveddelen av skylden. Inflasjonen har nemlig også falt kraftig i Frankrike, Italia og Spania, som ikke har kuttet momsen.