Markedene ristet raskt av seg skrekken

S&P 500 steg med 0,1 prosent, mens Nasdaq steg med 0,5 prosent i går. Europeiske Stoxx 600 steg med 0,3 prosent. Børsene i Asia og Oceania er også på stigende kurs i dag, med unntak av Shanghai-børsen, som er litt ned. USAs obligasjonsmarkeder var feriestengte i går, men handelen er gjenopptatt i dag, og renta på statsobligasjoner med ti års løpetid holder så langt nivået den kom opp på etter KPI-tallene (1,56 prosent). Tilsvarende europeiske renter trakk oppover i går. Den norske tiåringen endte på 1,65 prosent, fire basispunkter høyere enn på onsdag. Dollaren er fortsatt i støtet. EURUSD noteres til 1,144, 0,4 prosent lavere enn i går morges.
 
Medvinden for den norske krona har som ventet avtatt merkbart i november. I høst bidro petroleumsselskapenes store kronevekslinger til skatteformål, sammen med sentralbankens store kronekjøp, til at EURNOK nådde en bunn på 9,67 den 12. oktober. Det var det laveste nivået siden juli 2019. Nå er skattevekslingene unnagjort for denne gang, og Norges Banks kronekjøp er betydelig nedskalert. I går ettermiddag var EURNOK oppe i 9,97, men den har kommet litt ned igjen og noteres rett under 9,94 i morgentimene i dag. Vi tror turen under 10-tallet vil vise seg å være et blaff, og holder en knapp på at valutakrysset om ett års tid noteres rundt 10,20.
 
Likviditetsproblemene blant Kinas store, gjeldstyngede eiendomsbransje har i liten grad tynget globale markeder i det siste. Det betyr ikke at ulmebrannen er slukket. Som kredittstrateg Ole Kjennerud skriver godt om i denne rapporten, er det ikke bare giganten Evergrande som sliter. Ytterligere fire boligbyggerselskaper har meldt om mislighold. Denne uken er to andre selskap, Kaisa og Yango-gruppen, i søkelyset. Førstnevnte har meddelt markedet at de sliter med å betale gjelden sin. Sistnevnte venter på avklaring på om obligasjonseierne går med på utsettelse av innbetalinger.
 
I eurosonen er den økonomiske oppturen truet av flaskehalser, oppblussing av covid-19-smitte og skyhøye energikostnader. Det var budskapet da Europakommisjonen la fram ferske økonomiske prognoser i går. Kommisjonen har rett nok justert opp sine BNP-prognoser for inneværende år en smule, til 5 %, men anser nedsiderisikoen som dominerende.
 
I dag får vi vite hvordan eurosonens vareproduksjon utviklet seg i september. Det er ventet en videre nedgang, nærmere bestemt på 0,6 prosent m/m. Det er ikke så rart, ettersom tyske tall for samme måned viste en videre markert nedgang. Det er ikke mangel på etterspørsel som er problemet, heller tvert imot. En lang periode med unaturlig sterk etterspørsel etter mange varer har ført til at det er vanskelig å få tak i flere typer innsatsfaktorer. Bilindustrien har det ekstra tøft, med stor manko på halvlederbrikker (se gjerne gårsdagens morgenrapport, der Kelly omtaler utfordringene).
 
På den andre siden av den engelske kanalen tok veksten i den britiske økonomien seg betraktelig opp i september, etter noen labre sensommermåneder, preget av høy covid-19-smitte. BNP steg med 0,6 prosent fra måneden før, og nivået er nå kun 0,6 prosent lavere enn førkrisenivået, i februar 2020. Oppgangen var sterkest for helsetjenester, hotell og restaurant, kultur og underholdning – sektorene som har tatt den største delen av støyten i perioder med særlig høy smitte. Etter tre måneder på rad med nedgang økte også aktivitet i bygg og anlegg. Industriproduksjonen falt derimot.
 
I ettermiddag får vi statistikk som kaster ytterligere lys over situasjonen i det amerikanske arbeidsmarkedet. Det er ventet at JOLTS-undersøkelsen viser en nedgang i beholdningen av ledige stillinger i september, til fortsatt svært høye 10,3 millioner. Forbrukertillitsbarometeret fra University of Michigan vil gi informasjon både om graden av optimisme blant forbrukerne og deres inflasjonsforventninger.