Markedene roet seg litt ned i oktober

Renten påvirker alle delene av markedet, og en rekordrask renteøkning i Vesten, som sammenfaller med en geopolitisk svært anspent situasjon, skaper bølger i både eiendom og aksjer.

– Renteøkningene har slått rett inn i aksjemarkedet, flere store børsindekser er ned 20–25 prosent i lokal valuta, men rentemarkedene har relativt sett falt enda mer i lokal valuta, sier Tore Andre Lysebo.

Lysebo er investeringsdirektør i DNBs Wealth Management Investment Office. Denne avdelingen er bankens eksperter på, blant annet, kapitalforvaltning, fondsseleksjon, strategisk aktivaallokering.

– Denne kombinasjonen har vi bare sett tre ganger tidligere, det er høyst uvanlig, sier Lysebo videre.

Han forteller at det er krevende å være investor når du får så mange negative impulser fra sparingen. 

Renteøkningen endrer mulighetene radikalt

Markedene tar fort innover seg ny informasjon, med en kontinuerlig nyhetsstrøm av økonomiske data som kan endre retning ganske radikalt på kort tid og det betyr store svingninger i tider som dette. Utfordringer for mange sparere når verdiene faller er at vi får lavere kjøpekraft her og nå, men det kan også skape muligheter på sikt.

– Når alt har falt så mye som nå, så kan det være på tide å lete etter muligheter. Renteøkningen har gjort at vi får en rente på investeringene som vi ikke har hatt på ti til femten år, sier Lysebo.

Et norsk obligasjonsfond kan nå ha en «yield», altså løpende inntekt eller rente, på over fem prosent, mens høyrente (og høyrisiko) obligasjonsfond har nesten ti prosent.

– Det er en fattig trøst for alle som har tapt penger på rentefond hittil i år, men med høyere renter og virkemåten til rentefond, så vil rentefondenes verdipapirer gå mot obligasjonens pålydende etter hvert som forfall nærmer seg, sier Lysebo.

Det betyr at et fond med løpetid på tre år, bør du i løpet av denne perioden oppnå totalavkastningen du be forespeilet ved investeringstidspunktet.

– Selger du nå låser du inn tapet, jeg tror det kan være mer interessant å vurdere kjøp av obligasjonsfond nå, sier Lysebo.

Svært sterk dollar har virket som støtdemper

– Krona er svak, samtidig er amerikanske dollar oppsiktsvekkende sterk, sier Lysebo.

Dollaren er spesielt viktig for globale aksjefond. Indeksfond som følger MSCI World, altså som ikke inneholder vekstmarkeder, har nesten 70 prosent av verdiene i USA.

– Verdensindeksen har falt omtrent 20 prosent hittil i år målt i dollar, mens i norske kroner har indeksen bare falt omtrent 6 prosent, sier Lysebo.

Tallene er per 31.10.2022 og er kun ment for å illustrere effekten av svak norsk krone og sterk amerikansk dollar.

– Tendensen de siste årene er at krona svekker seg når det blir markedsuro, det gjør at globale fond blir spart for de verste nedsidene, starter Lysebo.

Han peker derimot på at krona pleier å styrke seg når markedene roer seg ned, men at det er vanskelig å vite hvilke krumspring valutamarkedene gjør.

– Det er godt mulig at den sterke dollaren reduserer mulighetene for avkastning i aksjemarkedet på kort sikt, men på lang sikt pleier det å være viktigere med avkastningsmulighetene i verdipapirene, forteller Lysebo.

Hans poeng er at siden kronesvekkelsen beskyttet på nedsiden, så vil en eventuell kronestyrkelse virke som en motvind på avkastningen dersom markedene stabiliserer seg. 

Markedene kom tilbake i oktober

De oktober har vært bedre enn på lenge, hvor verdensindeksen nettopp fikk en høyere avkastning i dollar enn i krona. De verdensindeksen ga en avkastning på 7,2 prosent i dollar, mens målt i kroner var indeksen opp 2,3 prosent.

– Vi oppfordrer som alltid å ha en langsiktig strategi, lag en plan som du holder deg til, sier Lysebo.

De som er mer interessert kan se etter de mulighetene som store markedssvingninger drar med seg.

– Etter ti år med doktrinen «det finnes ingen alternativer til aksjer», så ser vi nå at det faktisk kan være attraktive i å investere i andre aktiva, avslutter Lysebo.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.