Markedenes harde dom

Aksjemarkedene fortsatte den markerte nedturen på fredag, og S&P 500 endte ned 6 prosent. I Europa falt Stoxx 600 med 5,1 prosent, og hovedindeksen på Oslo Børs var ned 5,0 prosent. I valutamarkedene ble EURUSD notert med en topp på 1,113 fredag morgen, men sluttet dagen på 1,096 og handles i dette området i dag tidlig. Den norske kronen svekket seg markert gjennom fredagen, på det meste med 34 øre, og EURNOK noteres i dag tidlig til 11,89 – opp 3,7 prosent fra fredag morgen. 

I Asia i dag fortsetter fallet i aksjemarkedene. Japanske Nikkei 225 er ned 6,6 prosent, Hong Kongs Hang Seng har falt 11 prosent, Kinesiske CSI 300 er ned 6,5 prosent og Sør-Koreas KOSPI -5,2 prosent. Futures på de amerikanske indeksene indikerer et ytterligere fall på rundt 3–4 prosent ved start av handel i ettermiddag.

I USA priser rentemarkedene nå inn nær femti prosent sjanse for kutt på møtet i mai, og at renten er senkes fire ganger fram til og med oktober. 10-års amerikansk statsrente falt til en foreløpig bunn på 3,86 prosent fredag, men steg i amerikansk handel til over 4 prosent, og noteres i dag tidlig til 3,94 prosent. 

Det kraftige børsfallet og forventninger om rentekutt er en følge av frykt for at handelskrig skal føre til økonomiske tilbakeslag og at dette overgår inflasjonsfrykt. Markedenes reaksjoner forut for «Liberation Day» kunne tolkes i retning av at en flat økning i tollsatsen til rundt 10 prosent var håndterbart for økonomien og at det neppe ville utløse særlig gjengjeldelse. Men markedet har snudd, og Kinas annonsering fredag av 34 prosent toll på amerikanske varer forsterket frykten for en handelskrig som rammer verdiskapingen. I dag samles EUs handelsministere for å diskutere responser på de økte amerikanske tollsatsene.

Ifølge Bloomberg forsvarte president Trump i helgen de økte tollsatsene og avviste frykten for inflasjon og resesjon. Finansminister Scott Bessent fulgte opp og understreket at Trump vil fortsette agendaen med tollsatser uavhengig av hvordan markedene reagerer. Slike uttalelser svekker markedenes håp om at børsfall vil føre til at Trump vender om på tollpolitikken. Samtidig kan Trump lese i Daily Mail at populariteten har økt på bred basis den siste tiden.

Sysselsettingen i USA steg videre i mars, med en oppgang på 228.000 personer Det var klart sterkere enn ventet. Samtidig steg arbeidsledigheten fra 4,1 prosent til 4,2 prosent. Nå som markedene frykter at økonomien er i ferd med å ta inn på et annet spor, oppfattes nok sysselsettingstallene allerede som utdatert.

Onsdag legger Fed fram referat fra rentemøtet i mars. Også dette referatet kan være utdatert. Men det kan likevel være at det inneholder vurderinger rundt respons på nettopp den utviklingen vi har sett nå. 

Torsdag neste uke legger Statistisk sentralbyrå fram konsumprisindeksen (KPI) for mars. I forrige uke sendte vi ut en forhåndsomtale av tallene. Vi anslår at kjerneprisene steg med 3,6 prosent å/å i mars, opp fra 3,4 prosent i februar. Norges Bank anslo i sin pengepolitiske rapport fra mars en kjerneinflasjon i mars på 3,4 prosent, uendret fra februar. Om vi får rett i vårt anslag, kan det være at markedene vil skyve forventningene til rentekutt noe ut i tid. Elektrisitetsprisene falt i mars, men det er usikkert hvor kraftig dette slo ut i konsumprisindeksen i mars. Vi anslår at dette bidrar til at veksttakten i KPI går ned fra 3,6 prosent å/å i februar til 3,2 prosent i mars.