Lesetid
7 min lesetid
Publisert
02. feb. 2023
Artikkelen er flere år gammel
Markedet tror ikke på Fed
Fed gjorde som forventet og hevet renta med 25 basispunkter i går kveld. Markedet trodde ikke helt på Powell.
Dermed er styringsrenten i intervallet 4,5-4,75 prosent. Selve rentebeslutningen overrasket nok ikke mange, og formuleringene tyder på at det vil komme flere rentehevinger før Fed er ferdige. Det var ikke store bevegelser i markedet før pressekonferansen. Om noe, steg 2-årige statsrenter litt.
«Early stages of disinflation». Under pressekonferansen kom det for så vidt både haukaktige og duete uttalelser fra Powell. Om vi skal forsøke å forstå markedsreaksjonen, kan det imidlertid se ut som det var da Powell anerkjente at vi trolig har begynt på en periode med fallende inflasjon, at ting begynte å skje. Toårige statsrenter falt 11 basispunkter og børsene skjøt i været. Nasdaq steg to prosent, mens S&P500 steg over 1 prosent. Oppgangen fortsatte utover kvelden, før det falt tilbake noe før stenging. Også renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner falt, fra 3,48 3,40 prosent. Gjennom natten har disse steget litt og handler på i underkant av 3,42 prosent.
Markedsreaksjonen tyder på at Fed ikke lykkes med sin kommunikasjon, dersom de faktisk tror mest på at renten skal være høy lengre. Selv om Powell kom med uttalelser om at han heller ønsker å stramme til for mye enn for lite, og var tydelig på at jobben ikke er gjort, fikk ikke disse mye gjennomslag. Det som imidlertid fikk mye oppmerksomhet, i tillegg til sitatet i forrige avsnitt, var måten han omtalte «financial conditions». Dette er et bredere mål enn styringsrenten på hvor stramt finansmarkedet er, basert på en rekke målvariabler, som i det siste har blitt mindre stramt. I utgangspunktet ventet mange at Fed ville adressere dette som en uønsket utvikling. Powell virket imidlertid ikke enig i at dette var tilfellet og dysset ned betydningen. Mange ville nok forventet at om Powell og Fed virkelig hadde sterk tro på at renten måtte videre opp og holdes høy lenge, så ville responsen på spørsmålet vært å sende et soleklart signal til markedet om at den siste tids utvikling ikke er ønskelig, fordi det nettopp kunne bety at inflasjonsrisikoen ville øke. Å spille ned betydningen av den siste tids utvikling i financial conditions, ser ut til å ha blitt tolket som en avsløring at Feds faktiske bekymring rundt inflasjon, er i ferd med å avta. Les gjerne Knuts kommentar her.
Norske DNB PMI, justert for normale sesongsvingninger, var uendret på 50,0 i januar og peker mot uendret aktivitet i industrien fra desember til januar. Et veid gjennomsnitt av indeksene for produksjon, nye ordre og sysselsetting gikk ned 0,1 poeng til 49,7. Tross uendret samleindeks, var det bevegelser i underindeksene. Produksjonstakt, leverandørenes leveringstid og lager av nyinnkjøpte varer steg i januar, mens ordreinngang og sysselsetting falt. Med unntak av oktober, har ordreinngangen nå vært fallende de siste sju månedene, noe som kan være et varsel på at aktivitetsutviklingen vil bli svakere i tiden fremover. Med tanke på prisutvikling, ble det rapportert prisfall på blant annet stål og trelast. Det var et mer blandet bilde for hvilke innsatsvarer som har steget i pris. Totalt sett viste indeksen at priser på innsatsvarer fortsatt var høy, på 66,4.
Kjerneinflasjonen i eurosonen steg fra 5,1 til 5,2 prosent i januar. Det var på forhånd ventet at kjerneinflasjonen skulle holde seg uendret. Totalinflasjonen falt til 8,5 prosent, fra 9,2 prosent. For totalinflasjonen forventet konsensus en nedgang til 8,9 prosent. All den tid energiprisene har vært svært volatile er det mest interessante å ta tak i utviklingen i kjerneinflasjonen. Selv om oppgangen på ingen måte var stor, er det flere av ESBs komitémedlemmer som kan tenkes å bruke dette som et argument for at sentralbanken på langt nær er ferdig med renteoppgangen. Det er heller tvilsomt om rentebeslutningen påvirkes av gårsdagens lesing, og markedet, konsensus og vi forventer at det vil komme en heving på 50 basispunkter. Med stigende kjerneinflasjon og en arbeidsledighet som holdt seg uendret på 6,6 prosent i desember, er det utsikter til at renten vil heves videre utover våren. Les gjerne Kjerstis forhåndsomtale av rentemøtet her.
Det er ikke bare ESB som hever renten i dag, trolig kommer også Bank of England til å heve med 50 basispunkter. Renten vil da komme opp i 4,0 prosent. Det vil trolig komme signaler om at mer behøves også fra BoE. Markedet priser inn en rentetopp på 4,5 prosent. Se Knuts forhåndsomtale her.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
En sentralbanksjef som strakte seg til å bekrefte at de ser tegn til avtakende inflasjon var tross ingen nye signaler om at rentetoppen vil være passert innen utgangen av året tilstrekkelig til at investorene i det amerikanske aksjemarkedet i går sendte indeksene opp. Lavere renter og høyere risikovilje sendte VIX-indeksen ned med 7.9 % til 17.89 punkter og S&P500 opp med 1.1 %. Selskapsrapporter gjorde at Dow ved stengetid lå tilnærmet uendret, mens Nasdaq samtidig var opp 2 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene holdt seg oppe på 109-121% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I rentemarkedet har avkastningskravet på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene kommet ned med 11 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går og ligger i øyeblikket på 3.42 %. Futureskontraktene på S&P500 peker imidlertid samtidig i retning av en oppgang på rundt 0.3 % ved åpning senere i ettermiddag.
I Japan har Nikkei så langt i dag reagert på utvikling i USA med en oppgang på 0.3 %. Løftet dempes av at USD i lys av renteutsiktene har svekket seg mot Yen. De viktigste kinesiske indeksene stiger samtidig inntil 0.2 %. I Europa vil interessen i dag være rettet mot renteutsiktene som formidles i etterkant av rentemøtene både i EU og UK. Det ventes at begge sentralbankene i formiddag setter opp renten med 50 basispunkter. Fra USA får vi i ettermiddag de ukentlige arbeidsmarkedstallene samt oppdaterte tall for ordreinngangen i desember. Oppmerksomheten vil imidlertid raskt kunne komme tilbake på selskapsrapporteringen. Meta Platforms la fram kvartalstall i går kveld og aksjen ble i første omgang handlet opp 18 %. Etter at det amerikanske markedet har stengt i kveld vil både Alphabet, Amazon og Apple offentliggjøre sine rapporter for Q4.
Verken gårsdagens OPEC+-møte eller de oppdaterte amerikanske lagertallene ga grunnlag for noe løft i oljeprisene. Tross en svakere USD-kurs og fortsatte forventninger til utviklingen i kinesisk etterspørsel har Brent-prisen i morgentimene i dag har kommet ned på USD 83.37 pr. fat. Det innebærer at prisen før åpning ligger USD 1.79 pr. fat lavere enn ved stengetid i det norske markedet i går. WTI-prisen har i samme tidsrom kommet ned med USD 1.80 pr. fat og ligger i øyeblikket på USD 77 pr. fat.
I forbindelse med dagens kvartalsrapport fra Stolt-Nielsen venter vi at selskapet vil legge fram en EBITDA for perioden på USD 197 mill. Vi ligger med det rundt 6 % lavere enn konsensus på USD 211 mill. Vi mener likevel at en inntjening på linje med våre forventninger vil være tilstrekkelig til i første rekke å holde investorenes oppmerksomhet på hva selskapet sier om rate- og inntjeningsutsiktene fremover. En stor andel av selskapets avtaler innen kjemikaliefrakt har allerede blitt eller blir fornyet inn i 2023, og dette skjer i en situasjon hvor også kundene ser en kombinasjon av lav flåtevekst og i tillegg redusert tilgang på svingtonnasje fra produkttanksektoren fremover. Før eventuelle endringer på grunnlag av dagens rapport estimerer vi en EPS på rundt USD 4.60 både for 2023 og 2024. Vårt estimat for summen av delene ligger samtidig på NOK 469 pr. aksje. Historisk har imidlertid aksjen vært verdsatt med en rabatt i forhold til dette estimatet og vi har før eventuelle justeringer etter dagens gjennomgang et kursmål på NOK 375 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 275 pr. aksje og vi har inn mot rapporten en kjøpsanbefaling.
I tillegg til at blant annet Europris og Telenor de neste timene vil tiltrekke seg oppmerksomhet med sine respektive Q4-rapporter fortsetter vi i morgentimene også med oppdateringene fra sparebanksektoren. Sparebanken Møre fikk forrige uke en positiv reaksjon på sine kvartalstall og spørsmålet i dag blir om Sparebanken Vest kan følge opp. Vi venter at banken for kvartalet vil legge fram samlede inntekter på NOK 1.4 mrd., en egenkapitalavkastning på 13.1 % og en EPS på NOK 2.42. Videre venter vi et foreslått utbytte på NOK 5.20 pr. egenkapitalbevis. Det vil basert på gårsdagens sluttkurs på NOK 95.90 pr. egenkapitalbevis i tilfelle innebære en direkteavkastning på 5.4 %. Før eventuelle justeringer som følge av dagens oppdatering har vi en kjøpsanbefaling på Sparebanken Vest med et kursmål på NOK 110 pr. egenkapitalbevis.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.