Markedet tror på 1/3 sjanse for dobbel renteheving i juni

Det er knapt nok noen overraskelse at man som anslagsmaker tar vekstprognosene ned og inflasjonsprognosene opp om dagen, særlig når forrige oppdatering ble gjort ved årsskiftet. Tirsdag publiserte Verdensbanken sine oppdaterte prognoser og i går var det OECD sin tur. Begge institusjonene legger seg mer eller mindre på linje med våre egne prognoser som vi publiserte i slutten av april. Etter en sterk pandemi-gjeninnhenting, bremser den globale veksten kraftig opp i år og i årene fremover som følge av krig, pandemi, flaskehalser, høye råvarepriser, høy inflasjon, høyere renter og høy gjeld. En global vekst nær 3 prosent er vesentlig lavere enn i fjor (6,1 prosent) og noe lavere enn snittet i tiårene før pandemien. Tross svakere fart, er inflasjonsanslagene for OECD-landene i år på hele 8,5 prosent. Og selv om den avtar deretter, er anslaget på 6,0 prosent for 2023 også svært høyt. Den nødvendige politikkresponsen varierer, ifølge OECD, som mener flere land raskt bør normalisere innretningen av pengepolitikken. I finanspolitikken har det mange steder vært rett å forlenge pandemi-relaterte støttetiltak. Samtidig innebærer energitransisjon, økte forsvarsinvesteringer og økte utgifter til flyktninger vanskelige avveininger fremover.

Er enda høyere inflasjon litt lenger varig? Det kan virke som om markedet er av den oppfatningen, for her hjemme fortsetter rentene å stige. Norges Bank varslet som kjent i mars at rentene kunne bli satt raskere opp (enn en kvarting i kvartalet) om det var utsikter til varig høyere inflasjon. Der Norges Bank spådde en kjerneinflasjon som steg gradvis til en topp på 2,9 prosent senere i år, tror vi at fredagens tall vil vise at kjerneinflasjonen steg til 3,1 prosent allerede i mai. Samtidig må vi nok også legge til grunn at den stiger videre utover året. Markedet mener å tro at Norges Bank må gå raskere til verks, og priser inn om lag 1/3 sjanse for at Norges Bank hever med 50 basispunkter allerede i juni.

Verdens mektigste sentralbank er norsk. Under den tittelen har Kjersti en kronikk på trykk i Dagens Næringsliv. Det tilsynelatende paradokset beskriver hvor stort gjennomslaget av pengepolitikken er på husholdningenes etterspørsel. For sammenlignet med andre land er norske husholdninger svært forgjeldede og andelen boliglån med flytende renter er svært høy. Det gjør rentevåpenet til Norges Bank skarpt, særlig om vi sammenligner med for eksempel USA. Der er gjeldsbyrden vesentlig mindre, andelen rentebinding høy og bindingstiden lang. Konsekvensen er at sentralbanken i USA må gå kraftigere til verks for å temme inflasjonen.

Husholdningsgjelden den største sårbarheten i norsk økonomi. Nettopp den høye gjeldsbyrden og en høy andel boliglån med flytende rente er hva Finanstilsynet (nok en gang) fremhever som den viktigste sårbarheten i det finansielle systemet i siste utgave av Finansielt Utsyn som ble publisert i går. Lave renter har bidratt til at boligprisene har steget mye over lang tid, og tilsynet frykter, i likhet med Norges Bank, at høyere renter kan bidra til et betydelig fall i boligprisene som betyr at husholdningene må stramme inn på forbruket.

Oppreviderte prognoser for lange renter. Rentene har de siste månedene steget mer enn vi la til grunn i vår siste prognoseoppdatering på lange renter. Stadig høyere inflasjon har bidratt til at flere sentralbanker har fremskyndet rentehevingene. Vi løfter dermed anslagene på 3 måneders sikt, og legger nå til grunn at 10-års swaprente i dollar stiger videre til 3,25 prosent og i kroner til 3,25 prosent. Selv om vi løfter prognosene på kort sikt, har ikke våre vurderinger om utsiktene de neste 12 månedene endret seg like mye. Vi tror fortsatt at utsikter til svakere vekst og tidvis markedsuro i kjølvannet av innstrammingene i pengepolitikken vil bidra til at vi 10-års swaprente i både dollar og kroner ikke stiger høyere enn til 3,5 prosent. Les gjerne mer i notatet til Ingvild.

Dagens høydepunkt er uten tvil rentemøtet i ECB. Vi tror ikke det annonseres endringer i pengepolitikken nå, men at sentralbanken følger opp på sentralbanksjefens signaler med å signalisere at verdipapirkjøpene avsluttes i juli og at styringsrenten settes opp til 0 i løpet av tredje kvartal. Interessen omkring møtet ligger nok først og fremst i to spørsmål; hvor fort skal styringsrenten opp og hva slags verktøy vurderer man for å unngå fragmentering mellom land. Markedet priser inn i overkant av 25 basispunkter heving i juli og 50 basispunkter i september.