– Markedsaktørene går etter den svakeste i flokken

En bank finansierer seg med ulike former for kapital. Siden finanskrisen i 2008 har bankene fått krav på seg til å bygge større egenkapitalbuffere for å kunne stå stødig i perioder med markedsuro og resesjoner. I tillegg er det innført regelverk for styring av likviditetsporteføljer og for bedre kobling av renterisiko på innlån og utlån.

En del av bankenes kapitalstruktur består av «additional tier 1», «CoCos» (contingent convertible securities), eller fondsobligasjoner på norsk. Disse obligasjonene går inn under kjernekapitalen i bankene, og kan under ekstraordinære forhold konverteres til egenkapital.

 – Det spesielle i tilfellet med Credit Suisse var at aksjonærene satt igjen med en verdi på to milliarder franc, mens fondsobligasjonene (AT1) ble nedskrevet til null, sier Svein Aage Aanes.

Aanes leder renteforvaltningen i DNB Asset Management. 

Bør være litt urolige – bankene er viktige

– Når det er blod i vannet, så kommer haiene, sier Aanes.

Han peker på at i etterkant av kollapsen i Silicon Valley Bank, så var det lett for markedsaktørene å gå etter den svakeste i flokken, som nok var Credit Suisse.

– Man skal alltid være urolig når det er problemer i banksektoren. Vi har jo sett at dette kan utvikle seg, men vi må huske på at Credit Suisse har hatt store problemer ganske lenge. Vi vet at de hadde 100 milliarder euro i uttak i fjerde kvartal i 2022, og de har slitt med lønnsomheten, sier Aanes.

I Norden har bankene hatt god lønnsomhet.

– Nordiske banker blir ansett som solide hvis vi ser på prisingen i markedet. Det skal skje svært mye før fondsobligasjonene blir konvertert til egenkapital, sier Aanes.

På tross av dette kan uroen gjøre at bankene strammer inn utlånene og blir mer restriktive. 

– Uroen i banksektoren kan gjøre at kredittgivningen strammes inn, og det kan igjen føre til at bankene gjør det enklere for sentralbankene å holde igjen økningen i styringsrentene, sier Aanes. 

Risikoen fremst i pannelappen

– Det skal ikke være overraskende at AT1 kan skrives ned for å rekapitalisere bankene, det er en påminnelse om risikoen som ligger i slike instrumenter. I motsetning til modellen som ble valgt i Sveits skal imidlertid normalt AT1 konverteres til egenkapital under regelverket som gjelder i EU og EØS, sier Aanes.

Det har tidligere vært tap på fondsobligasjoner, men det har ikke blitt tatt så store nedskrivninger på en gang.

– Det skapte en voldsom markedsreaksjon, mens aksjemarkedet var ned en til to prosent på mandagsmorgenen, så falt europeiske AT1-obligasjoner med åtte til tolv prosent, sier Aanes.

– Markedet reagerte nok litt ekstra fordi egenkapitalen ikke ble satt til null i dette tilfellet, fortsetter han.

Han forteller at europeiske myndigheter roet gemyttene ved å sende ut en pressemelding om at egenkapitalen skal gå tapt først, før fondsobligasjonene i eurosonen. 

Fondsobligasjoner viktige for bankene

Markedsuro har en tendens til å gjøre deler av markedet vanskelig tilgjengelig.

– Det er ikke lett å gjøre nyutstedelser av fondsobligasjoner akkurat nå. Hvor mye av dette er en «game changer», og hvor mye som er støy i nåbildet, det er tidlig å si. Husk at disse instrumentene hadde kredittmarginer i Norden på over 1000 basispunkter under pandemien, sier Aanes.

Ett basispunkt er en hundredel av en prosent, dermed var risikopåslaget ti prosentpoeng. Forskjellen mellom fondsobligasjoner og andre obligasjoner er at de, selv om de kan tilbakebetales etter avtalte perioder, også kan bli evigvarende dersom banker velger å ikke kjøpe tilbake.

– Det er vanskelig å se at banker ikke skal bruke fondsobligasjoner framover, da må det bygges mye ny kjernekapital. Da kan vi nok se langt bort i fra egenkapitalavkastning på tolv - tretten prosent, sier Aanes.

– Nordiske banker har i sum flere hundre milliarder utestående i fondsobligasjoner, sier Aanes.

Egenkapital er ofte dyrere å hente inn enn annen kapital, og det kan eventuelt bygges ved å holde igjen utbytte. Utbytte er ofte viktig for aksjonærer. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.