Markedskorreksjon og Kinas konsum

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Kelly Ke-Shu Chen:

I går gikk S&P (-5,89%), Dow Jones (-6,90%) og Stxx600 (-4.10%) ned, VIX-indeksen som måler implisitt volatilitet skjøt opp og er nå nærmere 41.

Råvareprisene på stål, kobber og olje falt, Brent ICE handler nå under $38 pr. fat. Kronen svekket seg betydelig og EURNOK er på 10,87. Samtidig har den amerikanske 10-åringen snudd opp, og også gullprisene har falt marginalt. Dette kan betegnes som et ganske bredt nedsalg. 

Et sykdomstegn

Flere ting kan ha bidratt til å utløse nedsalget akkurat nå, men det er ikke tvil om at prisingen på aksjer har vært strukket. Når Fed holder rentebanen på null fram til 2022 og anslår en ledighet på over 9 % ved slutten av året, er dette et sykdomstegn, selv om de også fortsetter med å tilføre store mengder med likviditet.

OECDs leverte nylig økonomiske utsikter med W-formet gjeninnhenting som et av to likeverdige scenarioer, samtidig som det nå faktisk er flere bekymringstegn på at smitten blusser opp igjen i USA og Europa (Portugal og Nederland). I mange fremvoksende økonomier har smitten aldri rukket å stoppe opp, som f.eks. India, som nå også er i ferd med å gjenåpne økonomien. 

Kinas konsumenter etter covid-19

Mens de vestlige økonomiene har gode sikkerhetsnett, og i noen tilfeller igangsatt store støttepakker med inntektssikring og utbetalinger til særlig utsatte grupper, har Kinas finanspolitisk grep i stor grad rettet seg mot bedrifter – både i akuttfasen og nå. Skattekutt, utsatte avgifter, kredittfasiliteter, subsidierte energikostnader og leiekostnader, alt dette hjelper de små private selskapene i Kina med likviditet.

Riktignok betinges noen av subsidiene på at selskapene beholder sysselsettingen uendret, men dette har skapt press på lønnsnivået. I Februar var det ikke uvanlig å jobbe uten å motta lønn, eller kun få utbetalt 30 % av lønnen sin. Utslaget av dette ser vi spor på i den kvartalsvise statistikken for disponibel inntekt.  

«Revenge spending»

Likevel må jeg påpeke at for deler av Kinas befolkning, har covid-19 neppe påvirket kjøpekraften. I stedet har det ført til tvungen sparing når de er beordret til å holde seg hjemme, og flere ting tyder på økt forbruk nå. Bilsalget i Kina i mai økte med 14,7 % fra i fjor. Rause tilbud fra bilforhandlere og skepsis mot å ta kollektivtrafikk, bidrar litt ekstra til den raske oppgangen. Boligomsetningen i 25 av Kinas storbyer er de siste to ukene litt høyere enn det var i fjor på denne tiden, samtidig som prisveksten holdt seg, enda et klart tegn på at aktiviteten er tilbake.

En stund trendet «revenge spending» på kinesiske sosiale medier. Pengesterke og yngre konsumenter (de født etter 1980-tallet), slapp løs oppdemmet etterspørsel. Da Louis Vuitton varslet om at de skulle sette opp prisene på vesker i Asia, sto kinesiske konsumenter i kø som strakte seg ut i gaten. Både covid-19 og voldelige demonstrasjoner har stanset luksuskjøpsturene til Hongkong, slik at kjøpene foregår mer på fastlandet. Nå har faktisk en av landets største kjeder fått innvilget å opprette taxfree shopping i Kina, for innbyggere som i de siste månedene har reist til utlandet.

Den vesentlige inntektsulikheten i Kina

Disse mikro-observasjonene tyder på at gjeninnhentingen i konsum burde være rask i Kina. Men ser vi på de aggregerte statistikkene for f.eks. detaljhandelen, er det likevel slik at totalen for Kina forteller en annen historie – i alle fall fram til april. Detaljhandelen var da fremdeles 15-16 % under det gjennomsnittsutviklingen i 2018–2019 ville ha gitt. Grunnen er den vesentlige inntektsulikheten i Kina.

Statsminister Li fortalte ved årets nasjonalkongress at 600 millioner kinesere lever på en inntekt som er mindre enn 1000 RMB per måned, noe som ikke engang er nok til å betale for å leie ett rom i Kinas byer. Natt til mandag vil en rekke kinesiske nøkkeltall slippes samtidig, og det er forventninger om at detaljhandelen vil hente seg inn ytterligere, kun 2 % lavere enn i fjor.

Usikker tid i vente

Det tror jeg tallene vil innfri, men samtidig er jeg usikker på hvor lenge veksten i konsumet kan drives av forbruket fra Kinas velstående. Ser vi på dette i et lengre perspektiv, har medianlønnen i Kina hatt en solid realvekst de siste 20 årene. I dag blir en større andel av Kinas unge uteksaminert fra universiteter enn noensinne, nesten 9 millioner nyutdannede studenter i jobb i sommer. For disse er det en usikker tid i vente nå. Det er slettes ikke usannsynlig at forsiktighetssparing gjør seg mer gjeldende for Kinas middelklasse, de som virkelig har og vil fremover drive konsumveksten.

Til slutt anbefaler jeg Oddmunds notat om konsumentenes atferd her hjemme.