Markedsoptimismen i USA ebbet ut i går

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av seniorøkonom Kyrre Aamdal:

Men det var ikke entydig «risk off» i markedene. 10-års amerikanske statsrenter steg med 6 basispunkter til 0,64 prosent og gullprisen fortsatte de siste dagers fall. I valutamarkedene har dollaren over det siste døgnet styrket seg med 0,3 prosent mot euro, 0,6 prosent mot japanske yen og 0,5 prosent mot norske kroner.

I går kom det tall for amerikanske oljelagre som viste et trekk forrige uke som var større enn ventet. Isolert sett ga det støtte til høyere oljepriser, men trolig dominerte bekymringen for svekkelse av global oljeetterspørsel. I alle fall trakk prisen på Brent ned i går.

Risiko for at bunnen ikke er nådd

Den tyske ZEW-indeksen viste en oppgang i forventningene til 71,5 i august, som er den høyeste forventningsindeksen siden 2004. Men det er ikke så rart at forventningene til vekst er skyhøye all den tid respondentene anser nåsituasjonen som nær rekordsvak. Den falt litt fra juli og ble langt svakere enn den forventede bedringen til -69,5. Med økende smittetall og fornyede spenninger mellom USA og Kina, som er Tysklands største eksportmarkeder, er det en risiko for at bunnen ennå ikke er nådd. Indeksen er basert på en undersøkelse blant analytikere og investorer og dermed ikke et direkte uttrykk for bedriftenes egne vurderinger.

Den reelle ledigheten er høy

I Storbritannia var arbeidsledigheten uendret fra mai til juni på 3,9 prosent. Tallene er tremåneders gjennomsnitt. Det var forventet en økning til 4,2 prosent. Sysselsettingen falt med 220.000 fra første til andre kvartal. Verken ledighetstallene eller sysselsettingstallene synes derfor å reflektere det kraftige fallet i aktiviteten som Storbritannia opplevde i andre kvartal. Det skyldes i stor grad hvordan tallene er definert.

Som i den norske arbeidskraftundersøkelsen (AKU) regnes permitterte som sysselsatte (i AKU blir de regnet som ledige etter tre måneder). Dessuten vil de som har mistet jobben og ikke aktivt søker nytt arbeid, bli klassifisert som utenfor arbeidsstyrken. Styrkingen av permitteringsordningen i Storbritannia skal etter planen fases til høsten og det vil i så fall føre til at også den målte arbeidsledigheten stiger.

Lønnsnedgang

Selv om den målte ledigheten ikke stiger, er den reelle ledigheten høy. Det har blant annet bidratt til at lønnsveksten har snudd til lønnsnedgang. Gjennomsnittlig lønn fra april til juni i år falt med 1,2 prosent i forhold til samme periode i fjor og veksttakten påvirkes av at permitterte har gått ned i lønn. For øvrig tynger Brexitprosessen utsiktene for Storbritannia og lønnstakerne innser at det i år neppe er noe godt tidspunkt å kreve høyere lønninger. BNP-tall for Storbritannia for andre kvartal legges fram i dag og det er ventet at de vil vise et fall på 20,7 prosent fra første kvartal. BNP i juni i juni anslås å ha vært 8 prosent høyere enn i mai, men det reverserer ikke det kraftige fallet i mars og april.

Inflasjonstall fra USA

I dag legger amerikanerne fram inflasjonstall for juli. Det er ventet at veksten i konsumprisindeksen vil øke noe som følge av en oppgang i bensinprisene, mens kjerneinflasjonen anslås å avta til 1,1 prosent – fra 1,2 prosent i juni. Høy arbeidsledighet og lav økonomisk aktivitet ventes å tynge inflasjonsutviklingen fremover, mens økt pengemengde og høyere priser på enkeltprodukter ventes å ha mindre effekt. Selv om det skulle komme overraskelser på oppsiden, er usikkerheten rundt prismålingene større enn vanlig. Fed vil dessuten se an utviklingen over tid og kan tillate seg at inflasjonen stiger over målet for en periode. Dagens tall vil derfor neppe ha særlig betydning for Fed, men markedene kan likevel reagere på tallene.

I USA avtok stemningen i de små og mellomstore bedriftene. NFIB-indeksen falt til 98,8 i juli fra 100,6 i juni. Nedgangen var litt større enn ventet, men nivået er fortsatt høyere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene. Dag har det vært en klar nedgang siden før-krisenivået på 106,7 målt i februar. Indeksen steg i mai og juni, men økningen i smittetall dempet nok optimismen i juli.

Industriproduksjonen i eurosonen ventes å ha gjort et kraftig hopp i juni med en månedlig vekst på 10 prosent. Det kommer i så fall etter en vekst på 12,4 prosent i mai. Likevel vil juninivået være 7-8 prosent lavere enn i februar, så det er fortsatt et stykke igjen før industrien har hentet seg helt inn. Ny smitteøkning kan dessuten sette en demper på produksjonen fremover.