Dagens morgenrapport:

Medvind for den norske kronen

Kronen har styrket seg de siste ukene og nærmer seg nivået før Norges Banks overraskende rentekutt i juni.

STYRKET: Kronen har styrket seg de siste ukene og nærmer seg nivået før Norges Banks overraskende rentekutt i juni. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 16. sep. 2025
Artikkelen er flere år gammel

Kronen har styrket seg de siste ukene, og har snart tatt reversert svekkelsen som fulgte etter Norges Banks noe overraskende rentekutt i juni. EURNOK handler nå ned mot 11.55, mens USDNOK har falt ned under 9.83, det laveste nivået siden starten av 2023. Ikke bare virker oljeprisen å ha funnet en bunn, men med en tydelig reprising av forventningen til Norges Bank har rentedifferansene mot euro gått ut med 9 basispunkter den siste måneden og hele 35 basispunkter mot dollar. Skulle Norges Bank ende opp med å holde styringsrenten uendret, vil de korte rentene her hjemme stige enda mer (OIS-rentene priser for øyeblikket inn 13 basispunkter med kutt) og trolig gi enda litt medvind for kronen. Samtidig mener vi at vår prognose fra august står seg på sikt. En normalisering av spareraten her hjemme og et begrenset investeringsunivers gjør at etterspørselen etter utenlandske investeringer fortsatt vil legge et press på kronen. Vi tror dessuten det er rom for lavere oljepris fremover, noe som også vil legge press på kronen (se gjerne gårsdagens webinar med oljemarkedet som tema for mer). I motsatt retning tror vi at Norges Bank kronekjøp vil øke etter nytt år, og at med et økende budsjettunderskudd, lavere inntekter fra statens eierskap i Equinor og slutten på midlertidig tilpasninger gjør at beløpet kan komme opp i om lag 1 milliarder kroner om dagen. Dermed holder vi på vår prognose om at EURNOK kan handle nær 11.80 om 12 måneder. 

Miran inn, Cook får bli. Enn så lenge. Vi fikk i går avklart kabalen i FOMC i forkant av morgendagens rentemøte i Fed. Som ventet godkjente Senatet Stephen Miran som nytt medlem av Board of Governors i forkant av denne ukens rentemøte i Fed, selv om han bare søker permisjon fra rollen som leder for Trumps økonomiske rådgivningsutvalg (noe demokratene kritiserer for sammenblanding av roller). Samtidig avviste amerikansk lagmannsrett Trumps anke fra amerikansk tingrett som lot Cook bli sittende i påvente av etterforskningen av hennes private lånesøknader. Selv om årsaken til avvisningen var at hun ikke var blitt sikret en rettferdig prosess fram til Trumps oppsigelse, kommenterte flertallet av dommere at FOMC-medlemmer er ment å ha en viss beskyttelse fra politisk innblanding. 

Selv om uken er spekket med rentemøter, er det også flere viktige nøkkeltall. Viktigst er nok amerikanske detaljomsetningstall, som kan sies å være noe av et paradoks. For mens veksten i detaljomsetningen i USA (som en viktig indikator på private forbruket av varer) har vist en ganske solid utvikling de siste månedene, har som kjent utviklingen i arbeidsmarkedet vært svakt over lengre tid (ref. nedrevideringen av sysselsettingsveksten i forrige uke) og bremset enda litt de aller siste månedene. Financial Times-kommentator Robert Armstrong påpekte i en kommentar fra august fire observasjoner som kan forklare paradokset (bak betalingsmur dessverre). For det første kan det være at svak sysselsettingsvekst skyldes lavere arbeidstilbud nå som immigrasjonen har stoppet helt opp, noe kollega Knut har gjort et poeng av tidligere. For det andre er det tegn som tyder på at en økende del av forbruket drives av med høyere inntekter, noe som gjør at svakheten i arbeidsmarkedet ikke fanges like godt i detaljomsetningstallene. For det tredje viser tall for mislighold av kredittkortgjeld en fallende trend, noe som kan indikere at husholdningene fortsatt har midler å tære på selv om jobbveksten bremser. Og sist, forbruket kan fortsatt svekkes i møte med høyere inflasjon som følge av økte tollsatser og videre svekkelse av arbeidsmarkedet, noe Knut gjorde et poeng av i vår halvårsrapport tidligere i høst.