Morgenrapport:

Medvinden for kronen avtar

I starten av Iran-krigen bidro høyere råvarepriser og høyere rentedifferanser til at kronen styrket seg.

SIKRET: Aksjemarkedsfall og renteoppgang har trolig betydd at norske forvaltere tidvis har hatt behov for å redusere sine valutasikringer. Foto: NTB
Publisert 01. apr. 2026
Artikkelen er flere år gammel

Blandede signaler om veien videre, ulik tolkning i markedet. President Trump sa i går at USA ikke vil forlate Hormuz-stredet med det første og forsvarsminister Hegseth sa at USA vil fortsette krigen om ikke Iran vil ha en avtale. Men det ble også sagt at det har skjedd en regimeendring i Iran og at det ikke er mye mer som skal til for å erklære seier, mens Irans president Pezeshkian skal ha sagt at Iran er villige til å avslutte krigen forutsatt at de får garantier for at det ikke gjentar seg. Amerikanske renter falt ytterligere i går, mens aksjemarkedet tok det som et tydelig signal om de-eskalering, og amerikanske aksjeindekser endte gårsdagen opp 2-4 prosent. Samtidig svekket dollaren seg på bred basis, og EURUSD handler nå nær 1,1570, en knapp prosent høyere enn i går morges. Oljemarkedet virket imidlertid å ha en noe annen tolkning av utsagnene. Riktignok falt WTI-olje noe gjennom gårsdagen, men mai-kontrakten for Brent steg til over 118 dollar fatet, nær de høyeste nivåene vi har hatt i mars (her er det på sin plass å nevne at fra og med i dag, er 1. kontrakten på Brent juni-kontrakten, som i går handlet så mye som 15 dollar fatet lavere enn mai-kontrakten).

Kronebevegelse i to faser – vi tror medvinden avtar. I starten av Iran-krigen bidro høyere råvarepriser og høyere rentedifferanser mot enkelte valutaer til at kronen styrket seg til de sterkeste nivåene mot svenske kroner på ett år (SEKNOK under 1,02) og mot euro på 3 år (EURNOK under 11,00). I takt med at krigen eskalerte ytterligere for knappe to uker siden, har imidlertid kronen reversert deler av bevegelsen, og handler nå nær uendret siste måned mot euro og svakere mot mer tradisjonelle trygge havner som amerikanske dollar og yen. 

Aksjemarkedsfall og renteoppgang har trolig betydd at norske forvaltere tidvis har hatt behov for å redusere sine valutasikringer (solgt kroner og kjøpt valuta), mens spekulanter som kastet seg på kronestyrkingene tidligere i år nok har redusert sine posisjoner i takt med at usikkerheten og volatiliteten tiltok. Samtidig har vi sett en midlertidig sterk medvind for kronen fra petroleumsrelaterte vekslinger. Vi anslår at oljeselskapene har økt sine daglige kronekjøp fra 1-1,5 milliarder per dag til 2-2,5 milliarder per dag i takt med høyere olje- og gasspriser. Økte skatteinntekter betyr at behovet for kronekjøp fra Norges Bank har avtatt, men sentralbanken justerer som kjent disse kjøpene månedlig, og vi har dermed hatt en periode i mars der de samlede kronekjøpene for å finansiere underskuddet på statsbudsjettet har ligget for høyt. I går varslet Norges Bank at de daglige kronekjøpene reduserer fra 724 millioner per dag i mars til 174 millioner per dag i april (124 millioner av disse er for overføring av renter og utbytte til staten, det resterende følger av underskuddet på statsbudsjettet). 

På fredag justerte vi prognosen for EURNOK om 12 måneder fra 11,80 til 11,60. Det skyldes hovedsakelig at høyere energipriser og økt usikkerhet trolig demper husholdningenes sparing en periode, og dermed reduserer etterspørselen etter utenlandske finansielle plasseringer. Samtidig tror vi medvinden fra petroleumsrelaterte vekslinger avtar, at det er begrenset rom for rentedifferansen til å øke videre og at økt usikkerhet i større grad kan bidra til å svekke kronen. Les gjerne mer i dette notatet

Til tross for fridager her hjemme, kommer det viktige nøkkeltall de neste dagene. Trolig kan den amerikanske ISM-indeksen for industrien vise tegn til ytterligere prispress, slik vi så i PMI-indeksen for eurosonen i forrige uke. Etter svake sysselsettingstall fra USA i februar, venter vi at arbeidsmarkedet fortsetter å utvikle seg svakt, og at vi ser null-vekst i sysselsettingen (non-farm payrolls) i mars.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.