Meldinger om israelske angrep

Konflikten i Midtøsten ser ut til å eskalere. Storbritannias James Cameron uttalte I går at Israel hadde bestemt seg for å respondere. I natt kom det rapporter om eksplosjoner i Isfahan, men det er foreløpig ikke bekreftet hvorvidt dette er Israelske missiler som har truffet mål, eller Irans luftvern. Irans statskanal rapporterer at de har skutt mot droner, Israel har foreløpig ikke kommentert. 

Amerikanske to- og tiårsrenter falt brått i natt, trolig som en respons til den eskalerende konflikten. Bevegelsen var på rundt 10 basispunkter ned, men utover morgentimene har de steget litt igjen. Oljeprisen har respondert på samme måte. Først hoppet den over 3 dollar til 90,5 dollar fatet før den igjen har falt litt tilbake og handler på om lag 89 dollar fatet. Bevegelsen tilbake kan dreie seg om at vi ikke har fått bekreftet angrepene. Både dollaren og gull har styrket seg i det som ser ut som en klassisk risk-off respons til nattens nyheter. Krona har fortsatt å svekke seg. USDNOK handler på 11,06 i morgentimene, EURNOK på 11,76. 

Børsene steg i Europa i går, men Nasdaq og S&P500 falt moderat. I Asia er børsene så langt ned, med CSI300 ned 0,8 prosent og Nikkei ned 2,5 prosent. 

At rentene falt i natt, skyldes trolig ikke endring i forventning om når Fed vil kutte. I kjølvannet av Fed-medlemmers uttalelser denne uken, ville snarere en naturlig respons vært videre renteoppgang. I går svarte Williams at «det er ikke baseline, men mulig om det skulle kreves» på spørsmål om renten ville kunne heves ytterligere. Ikke en spektakulær eller overraskende uttalelse i seg selv, men en god illustrasjon av hvordan fokuset har flyttet seg i retning av mer varig høye renter. Bostic, et annet Fed-medlem, uttalte at det kunne hende det ikke ville være rett å kutte før i slutten av året, og Kashkari skal ha sag til Fox News at Fed potensielt kan komme til å holde renten uendret hele året. 

Philly Feds aktivitetsindeks overrasket markert på oppsiden i går. Dette er en indeks for industrisektoren i enkelte stater rundt Philadelphia, og er sånn sett ikke en beskrivelse av hva som skjer i amerikansk økonomi som helhet. Likevel, en oppgang fra 3,2 til 15,5 var av en karakter som gjorde at man måtte se to ganger. Blant de 33 anslagsgiverne som dannet konsensus, var det ingen som hadde sett for seg et så sterkt tall. Av de underliggende driverne kunne vi se at priser betalt var en sterk bidragsyter til oppgangen, noe som stemmer over ens med utviklingen vi har sett i inflasjonen i USA det siste. Ellers må det nevnes at et indeksnivå på 15,5 er ganske nær nivåene man observerte før pandemien, og sånn sett kan lesingen karakteriserer som en litt rask og uventet normalisering for industrisektoren. 

I går publiserte Norges Bank sin kvartalsvise utlånsundersøkelse. Denne viste i grunn ikke de største overraskelsene, men var en nyttig bit med informasjon som bekreftet noe vi også har sett i statistikken for gjeldsvekst: Husholdningenes etterspørsel etter gjeld er ikke spesielt sterk for tiden, den falt til og med i første kvartal, men det er ventet at det nå vil flate ut. Lån til ikke-finansielle foretak var om lag uendret i første kvartal og ventes heller ikke å endres neste kvartal. Bankene meldte ingen endringer for kredittpraksis eller marginer, men det fremkommer at bankene vurderer foretak innen eiendomsutvikling som mer risikable dette halvåret sammenlignet med halvåret før.