Lesetid
7 min lesetid
Publisert
27. mar. 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 27. mars:
Mer bankuro rystet markedene
Aksjemarkedene sendte kursen på flere store banker sydover fredag.
Forrige uke ble preget av sentralbanker som hevet renten, og bankuroen som fortsatt. Verken Fed, BoE eller Norges Bank virket spesielt bekymret for bankene, og valgte å heve sine renter videre tross markedsuroen. Fredagen viste med all tydelighet at denne uroen ikke er over. Det var kraftig kursfall på flere store banker, f.eks. Deutsche Bank, etter at kredittforsikringspremiene (CDS) hadde steget markert. Uroen viser at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til banksektoren.
Aksjemarkedene sendte kursen på flere store banker sørover fredag. Deutsche Bank (DB) falt 8,6 prosent på fredag etter å ha vært ned 14 prosent tidligere på dagen. Det har imidlertid ikke kommet nyheter rundt denne banken i det siste (unntatt CDS-oppgangen) som skulle tilsi et kraftig kursfall. Mye tyder derfor på at kursfallet skyldes en frykt i markedet for at DB kan være neste bank ut (etter Credit Suisse) som vil få problemer. På den annen side er jo DB en stor, systemkritisk bank og forbundskansler Scholz sa på en pressekonferanse fredag at banken både er modernisert og lønnsom.
De små og mellomstore bankene i USA opplever at innskuddene trekkes ut. Dette skjer tross myndighetenes forsikringer og at de vil sikre innskuddene. Og der skjer tross Fed nye lånefasilitet som kan brukes av banker med problemer. En grunn til bekymring ligger i det de små og mellomstore bankene er sterkt eksponert mot næringseiendom. Denne sektoren står nå overfor en vanskeligere situasjon, både på grunn av renteoppgangen, men også fordi det har blitt mindre behov for kontorer etter pandemien. Det siste skyldes at flere jobber på hjemmekontor etter pandemien.
Feds utlånsfasiliteter benyttes i økende grad av bankene. Fed lanserte for to uker siden en ny utlånsfasilitet, Bank Term Funding Program (BTFP), der bankene kan låne mot sikkerhet i amerikanske statsobligasjoner, som vil bli verdsatt til par. Statistikken viser at opplåningen i BTFP økte fra 11,9 mrd. dollar første uke til 53,7 mrd. forrige uke. Fed tilbyr også funding gjennom sitt «discount window», der opplåningen forrige uke var 110,2 mrd. – ned fra rekordhøye 152,8 mrd uken før. Ytterligere likviditetstiltak kan komme, og det kan muligens også være aktuelt å øke beløpet for innskuddsgarantien, som nå er 250 000 dollar.
Bankproblemene kan dempe behovet for strammere pengepolitikk. Dersom bankene får dyrere funding og mindre tilgang på innskudd, vil det typisk gi innstramming av kreditten. Mindre lånekapasitet vil dempe den økonomiske aktiviteten, fordi husholdninger og bedrifter ikke får låne det de ønsker og/eller fordi lånekostnadene blir for høye. Det tilsier mindre behov for en stram pengepolitikk fremover.
Rentemarkedet tror at bankenes situasjon vil tvinge Fed til å kutte renten. Tross Powells klare syn på at rentekutt ikke er aktuelt i år, prises nå første kutt allerede i juni. Det er konsistent med at markedene lenge har priset inn en resesjon i USA, men det er ikke konsistent med det vi så langt har sett i makrotallene. Senest på fredag viste de foreløpige PMI-tallene for mars klare tegn til økende aktivitet. Amerikanske børser hentet seg inn i løpet av fredag og endte dagen i pluss, tross den markerte nedgangen i Europa.
Vi har så langt ikke endret våre prognoser for Fed funds renten. Det innebærer at vi fortsatt har fire hevinger til à 25bp. på de kommende møtene, selv om Fed guider for kun én. Vi anser dette som et binært utfall, med veldig stor usikkerhet. Enten avtar bankuroen relativt fort og får liten betydning for økonomien, eller så eskalerer situasjonen og konsekvensene blir store. Også Fed er usikre. James Bullard, som er president i St. Louis Fed, hevet sin terminalrente til 5,625 prosent på møtet forrige uke, tross bankuroen. På den annen side sa Neel Kashkari som leder Minneapolis Fed i helgen at situasjonen definitivt bringer oss nærmere en kontraksjon.
Dagens viktigste makrotall er den tyske Ifo-indeksen for mars. Makronyheter kommer nok litt i bakgrunnen akkurat nå, men det blir etter hvert viktig å spore effekter at innstramming fra bankene.
Denne uken er det ikke så mange viktige nøkkeltall, men mange taler fra sentralbankfolk. Markedsutviklingen blir nok dominerende. Ukens viktigste data blir antakelig den amerikanske PCE-inflasjonen som kommer på fredag.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Fredagen i det amerikanske aksjemarkedet ble innledet med ny uro for utviklingen i de globale banksektorene, lavere råvarepriser, tall som viste en redusert ordreinngang og svakere europeiske innkjøpssjefsindekser enn ventet. Sentralbankkommentarer om dempede renteøkninger fremover, bedre amerikanske innkjøpssjefsindekser enn fryktet og lavere renter gjorde imidlertid at indeksene hentet seg inn i igjen i løpet av dagen. Ved stengetid lå Dow, S&P500 og Nasdaq opp henholdsvis 0.4 %, 0.6 % og 0.3 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt til 86-97% av gjennomsnittet for de siste tre måneder, mens VIX-indeksen var ned 3.8 % til 21.7 punkter. Noe økt risikovilje ser ut til å ha medført at renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner i morgentimene har kommet opp 2 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet før helgen og i øyeblikket ligger på 3.38 %. Futureskontraktene handlet i Asia indikerer samtidig en åpning opp 0.5 % for det amerikanske markedet i ettermiddag.
Inntjeningsveksten for kinesisk industri er i morgentimene samlet sett for årets første to måneder oppgitt å ha vært på -22.9% år/år. Pilene har pekt nedover siden juni i fjor og en ytterligere svekkelse bidrar dermed til at de viktigste kinesiske indeksene i dag faller med inntil 1.1 %. I Japan bidrar samtidig en noe svekket Yenkurs mot USD til at Nikkei-indeksen kort før stengetid stiger med 0.4 %. Det kommer begrenset med nøkkeltall fra makrosiden ut i markedene i dag, men det kan være en god idé å holde øye med hva som kommer av kommentarer og signaler om spesielt renteutsikter og banksektor fra de fem representantene fra ESB og Fed som står på forskjellige talelister utover dagen og kvelden, og også eventuelt fra sentralbankrepresentanter som i utgangspunktet ikke står oppført på noen offisiell agenda men likevel føler et behov for å kommunisere sitt syn på økonomi, renter og banksektor ut i markedene.
I oljemarkedet ligger Brent-prisen i morgentimene på USD 74.51 pr. fat og er med det opp USD 0.31 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet fredag ettermiddag. WTI-prisen er samtidig opp USD 0.83 pr. fat og ligger i øyeblikket på USD 69.25 pr. fat.
Sjømatsektoren vil kunne få mye oppmerksomhet også denne uken. Regjeringen har sagt at et høringsbasert forslag til en ny grunnrenteskatt vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av mars. Deretter blir det forhandlinger før finanskomiteen er ventet å presentere et endelig fremforhandlet forslag til avstemming sent i mai. Med alternative skattesatser i intervallet 15-40% lagt inn i våre modeller for neddiskontert kontantstrøm i de fem største aktørene får vi at dagens kursnivåer reflekterer forventninger om en skattesats på rundt 25-30%. I Måsøval ser investorene basert på DCF-estimatet allerede ut til å ha priset inn en skatt på 31 % og de har dermed tatt høyde for en noe høyere sats enn investorene har gjort hos de øvrige større aktørene. Det impliserer også at dersom forslaget legges fram med en lavere skattesats vil en eventuell positiv reaksjon kunne bli størst i Måsøval. Måsøval stengte fredag på NOK 31.60 pr. aksje og vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 40 pr. aksje.
Pexip leverer videoløsninger som benyttes til intern og ekstern kommunikasjon i større virksomheter. I 2022 oppnådde selskapet en omsetning på NOK 867 mill. hvorav 54 % var fra kunder i EMEA-regionen, 37 % fra Americas og de resterende 9 % fra APAC. For hele 2023 har selskapet kommunisert flat til lav vekst på topplinjen og samtidig bedring i EBITDA fra NOK -184 mill. i 2022 til et intervall på NOK +100-150 mill. For å oppnå denne målsettingen skal annualisert kostnadsnivå reduseres fra NOK 967 mill. i Q4 2022 til NOK 850 mill. i 2023. Kundene betaler for løsningene som løpende tjenester og ved Q4 guidet ledelsen USD 100 mill. i abonnementsinntekter for 2023. Mens målsettingen om moderat topplinjevekst for 2023 dermed allerede ser ut til å være godt innenfor rekkevidde ser målet for kostnadsutviklingen ut til å være tilsvarende mer ambisiøs. Hva ledelsen sier om ventet omsetning og planlagte kostnadstiltak for 2023 er derfor blant det vi vil følge med på når selskapet presenterer seg på DNB Markets SMB Konferanse nå på onsdag. Kursen stengte fredag på NOK 13.43 pr. aksje og så langt i år er verdsettelsen opp med rundt 5 %. DNB Markets har for tiden ingen anbefaling på aksjen.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.