Mer enn kronen som påvirker inflasjonen

Det er fortsatt kladdeføre i finansmarkedene. Tirsdagens aksjemarkedsfall fortsatte i går, og det er fortsatt bekymringene omkring hvordan kunstig intelligens kan undergrave inntjeningen i enkelte sektorer som tynger. Bekymringene skjøt fart tirsdag etter at Anthropic slapp ny funksjonalitet innen markedsføring, jus og finans i sitt KI-verktøy. Dermed endte teknologitunge NASDAQ ned 1,5 prosent, mens S&P 500 var marginalt ned og Dow Jones endte opp 0,5 prosent. 

På et tidspunkt bidro dessuten spekulasjoner om at atomforhandlingene mellom Iran og USA hadde brutt sammen til å forsure stemningen ytterligere. Oljeprisen hoppet om lag 3 prosent på nyheten, men falt delvis tilbake etter at Irans utenriksminister bekreftet at møtet vil finne sted. 

Boligprisene her hjemme steg 0,6 prosent i januar (sesongjustert), godt i tråd med Norges Banks (0,6 prosent) og våre anslag (0,5 prosent). Selv om omsetningen falt over 4 prosent fra januar i fjor, var omsetningen i januar i fjor svært høy som følge av lettelser i boliglånsreguleringene. Prisoppgangen i januar var på linje med snittet de siste 6 månedene, og selv om prisutviklingen i deler av landet tynges av de mange utleieboligene som har kommet for salg, så mener vi at begrenset boligbygging, et fortsatt solid arbeidsmarked og reallønnsvekst vil bidra til at boligprisveksten nærmer seg 6 prosent i årene fremover. 

Sterkere krone, ja, men også andre faktorer påvirker inflasjonsutsiktene. Kronen har vært blant vinnerne i valutamarkedet så langt i år. Mot euro og dollar er kronen 4-4,5 prosent sterkere, mens den importveide indeksen I-44 er 3 prosent sterkere og dermed knappe 3 prosent sterkere enn hva Norges Bank la til grunn på rentemøtet i desember. Hvordan dette virker på renteutsiktene er høyst situasjonsavhengig. På den ene siden kunne man tenke seg at litt sterkere krone reduserer inntjeningen i deler av industrien, og dermed reduserer sjansen for at lønnsveksten biter seg fast på et høyt nivå. Med en klar todeling av norsk økonomi, vil svakere inntjeningsvekst i den delen som går bra, kunne gi rom for å gi litt mer støtte til den mer rentesensitive delen som ikke går like bra. Sterkere krone vil man anta demper importprisveksten med et visst tidsetterslep, kanskje 6-8 måneder frem i tid. Samtidig har vi sett råvareprisene stige siden desember, og en eksportvektet petroleumspris er opp 13-14 prosent siden forrige rentemøte. Når kommunikasjonen fra Norges Bank på rentemøtet i januar om noe vippet i retning økt inflasjonsfrustrasjon, kjerneinflasjonen på marginene har vært høyere enn Norges Bank anslo og vi tror det gapet øker, da kan det godt være at selv om kronekurs alt annet likt trekker rentebanen ned, så vil Norges Banks bekymringer for at inflasjonen biter seg fast faktisk heller løfte rentebanen. For ordens skyld. Vi tror fortsatt på ett siste rentekutt, på møtet i juni. 

Stødig retning fra sentralbankene, avventende til effekter av uroen. Etter år med stadige rentekutt, er det fleste sentralbankene nå over i en fase der pengepolitikken kalibreres. Det gir også tid til avvente mulige effekter av uroen vi har sett siden nyttår. For ECB sin del tror vi det innebærer at man gjentar «data-dependence» og «meeting by meeting», mens Bank of England trolig gjentar signalene om at renten trolig skal videre ned, men at det blir med et siste kutt på rentemøtet i april.