Mer støy i amerikansk politikk etter mellomvalget

I dag går amerikanerne til stemmeurnene. På spill står alle de 435 plassene i Representantenes hus og 35 av 100 plasser i Senatet. Trumps popularitet har falt, hvilket ikke er uvanlig for sittende presidenter, men oppslutningen hans er den laveste for en sittende president siden andre verdenskrig. Meningsmålingene peker i retning av at demokratene kan vinne flertallet i Representantenes hus (se denne linken), og bettingmarkedet mener dette er nærmest sikkert (95 prosent sjanse). I Senatsvalget er det tettere. Demokratene må vinne 4 seter fra republikanerne i tillegg til alle de 13 demokratiske setene som er på valg, og i 5 stater viser meningsmålingene nærmest dødt løp. Av de 7 statene der slaget er tettest (North Carolina, Maine, Ohio, Texas, Alaska, Iowa og Kansas), er 6 av disse med republikansk senator i dag. 

De første stemmelokalene stenger i natt kl. 01, norsk tid, og selv om vi får stadig flere resultater utover natten, kan det endelige resultatet drøye både flere dager (i 2022 tok det 8 dager før flertallet i Representantenes hus var avklart, og 4 dager før Senatet var avklart). 

Hva har resultatet å si for veien videre? I USA må ny lovgivning passere begge kammeret, og enten det blir en delt Kongress eller en blå bølge (demokratisk seier i begge kammeret), vil demokratene ha mulighet til å blokkere nye lover. Reglene om filibuster og «reconciliation» kan gi demokratene mulighet til å stemme gjennom budsjettsaker uten flertall i Senatet, men vil neppe passere uten et veto fra Trump. Trump vil likevel ha noe handlingsrom gjennom såkalte executive orders, som har vært grunnlaget for angrepet på Iran, tollsatsene og oppsigelsen av offentlig ansatte, for å nevne noe. Uansett er det å vente at vi går inn i en fase med mer støy i amerikansk politikk og nye runder med forhandlinger i forbindelse med hevingen av gjeldstaket (som USA ventes å nå i første halvår neste år).

USA tar til orde for russisk rørgass til Europa til vinteren. Med vinteren på trappene og rekordlave gasslagre, er situasjonen utfordrende for Europa. For et knapt år siden vedtok Europa å fase ut russisk LNG ved utgangen av 2026 og rørgass på langsiktige kontrakter i løpet av tredje kvartal 2027. Nå foreslår de amerikanske utsendingene Kuschner og Witkoff en avtale om russisk rørgass til Europa gjennom rørledningene som løper gjennom Ukraina som del av en fredsplan. Målet er sammenfallende incentiver om å avslutte krigen, med gassinntekter til Russland og transit-inntekter til Ukraina. Forslaget har så langt blitt kjølig mottatt blant europeiske politikere. Samtidig er det på sin plass å minne om at mange land europeiske land importerer russisk gass, og at denne står for om lag en åttendedel av EUs samlede gassforbruk. 

Korreksjonen vi har sett i markedene den siste tiden fortsatte gjennom dagen i går. Oljeprisfallet over helgen, som dels skyldtes kontraktsbytte og dels Trumps kommentarer om at han ønsket å gi diplomatiet mer tid, fikk ytterligere hjelp da det ble kjent at Irans øverste leder, Khamenei, har gitt sin tilslutning til fredssamtaler. Dermed har oljeprisen (1. kontrakt Brent) falt til 105 dollar fatet. Samtidig fortsetter rotasjonen ut av teknologi-aksjer, med nedgang på Nasdaq på 1,1 prosent og -0,5 prosent på S&P 500 (selv om ca. 70 prosent av aksjene viste oppgang). Lavere energipriser demper inflasjonsfrykten noe, og sender lange renter ned, med 10 års swaprenter ned til sitt laveste nivå siden tidlig i september. Dollaren svekker seg litt, med EURUSD opp til 1,12, men det er kronen som virkelig får unngjelde, og den svekker seg mest av de store valutaene, og handler nå over 10,40 mot euro og 9,29 mot dollar.