Midlertidig løft i detaljomsetningen

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Magne Østnor:

Detaljhandelen overrasker positivt

Detaljomsetningen overrasker positivt, men klare vridningseffekter. Vi legger bak oss tre måneder med overraskende sterk vekst i detaljhandelen, og ved første øyekast kan det virke som om krisen har hatt få negative konsekvenser for husholdningene.

Etter et lite fall i mars, har detaljomsetningen steget til et nivå mer enn 13 prosent høyere enn før nedstengningene av norsk økonomi i mars. Bare fra mai til juni var veksten på 5,7 prosent. Likevel, korona-effektene er åpenbare og det handler om vridningseffekter.

Nedstengningen gjorde en rekke tjenester helt utilgjengelige og fjernet muligheten for grensehandel, hvilket vi ser klare effekter av i omsetningstallene. De første månedene i perioden brukte vi nordmenn tid og penger på oppussing av hjemmene våre og forberedte oss på ferie innenfor landegrensene. Både sportsbutikker og båtbutikker opplevde sterk vekst i omsetningen.

I juni bidro særlig klesbutikker til veksten. Dagligvarehandelen har opplevd sterk vekst i hele perioden, også i juni, og omsetter nå på et rekordhøyt nivå. 

Sikker inntekt og lavere rente

Inntektssikkerhet og rentekutt støtter opp under forbruket, men ledigheten forblir høyere enn før krisen. Utviklingen i både detaljomsetningen og i boligmarkedet kan gi inntrykk av begrensede konsekvenser av krisen for husholdningssektoren.

Flere faktorer bidrar til dette. Dels har vi høy grad av inntektssikring gjennom de tradisjonelle velferdsordningene og regjeringens krisetiltak for arbeidsmarkedet. Dels har lavere tjenestekonsum muliggjort høyere forbruk på varer. Dels har finanspolitisk stimulans bidratt til å begrense hvor alvorlig konsekvensene av krisen blir. Og dels har lavere renter bidratt til å frigjøre midler.

Selv om vi tror forbruket vil være en viktig bidragsyter til at veksten i norsk økonomi tar seg opp fremover, er det grunn til å tro at detaljhandelen ikke kan vente seg den samme utviklingen fremover. Grensehandelen tar seg trolig opp nå som grensene er åpnet. Samtidig vil tjenestekonsumet øke i takt med oppmyking av smittevernreglene. Og sist, og trolig viktigst, vi tror arbeidsledigheten vil forbli på et høyere nivå enn før krisen inntraff.

Ikke like sterk utvikling i Sverige

Lignende, men ikke like sterk, utvikling i detaljomsetningen i Sverige. Også svensk detaljomsetning kan vise til god vekst de siste månedene, og etter en vekst på 1,0 prosent fra mai til juni er nivået nå høyere enn før krisen inntraff i februar.

Noen av de samme faktorene gjør seg gjeldende i Sverige også, dog med motsatt effekt av grensehandelen og uten effekt fra lavere renter. Utsiktene er likevel parallelle, forbruket vil trolig fortsatt vris tilbake mot tjenester, men en arbeidsledighet som fester seg på et høyere nivå en før krisen vil legge en demper på forbruksveksten fremover. 

Skuffende resultater

Skuffende resultater fra flere selskaper og svake tall for forbrukertilliten bidro til å trekke ned amerikanske aksjemarkeder i går. Forbrukerne vurderte særlig framtidsutsiktene som svakere enn tidligere, hvilket trolig har sammenheng med smittesituasjonen i landet for øyeblikket.

Foreløpig virker dessuten uenighetene mellom republikanerne og demokratene om en ny finanspolitisk hjelpepakke å være stor. Noe dårligere stemning har bidratt til lavere amerikanske statsrenter (renten på 10-åringen er nå 0,58 prosent) og noe sterkere japansk yen og sveitsisk franc.   

Rentemøte i USA

I kveld avslutter FOMC sitt rentemøte. Ved forrige korsvei tidlig i juni ble styringsrenten holdt uendret og det ble kun gjort mindre endringer i kommunikasjonen om hvor store verdipapirkjøpene ville være i perioden fremover (Fed kjøper statsobligasjoner for minst 80 milliarder dollar og boliglånsobligasjoner (MBS) for 40 milliarder i måneden).

I forkant av møtet ble det spekulert i om Fed ville ty til mer eksplisitt guiding på renteutsiktene, enten ved å love å holde renten uendret i en bestemt periode eller la verdipapirkjøpene avhenge helt og holdent av nivået på renter med lengre løpetid (såkalt yield curve control). Siden den gang har sentralbanksjef Powell gjentatt signalene til politikerne om hvor viktig de finanspolitiske stimulansene er i denne fasen. Vel er gjeninnhentingen i gang, men smittespredningen er urovekkende i flere stater.

På møtet denne uken vil trolig budskapet gjentas nok en gang, men forventningene virker å gå i retning av at sentralbanken avventer situasjonen foreløpig. Eventuelle endringer i innretningen av pengepolitikken vil trolig heller legges til neste møte i september når sentralbanken også oppdaterer sine prognoser for den økonomiske utviklingen.