Mindre, men fortsatt rikelig, oljepengebruk

Regjeringen Solberg, som leverte sin avskjedssøknad rett etter framleggelsen av sitt budsjettforslag, legger opp til en oljepengebruk på 322,4 milliarder, 2,6 prosent av anslått verdi av oljefondet ved inngangen av 2022. Norges Bank anslo en pengebruk på 2,9 prosent av fondets verdi, men merk fondsverdien i øyeblikket ligger på 11 430 milliarder, 820 milliarder lavere enn anslaget i budsjettet.
 
Den betydelige nedgangen i oljepengebruken fra 2021 til 2022 (74,8 milliarder kroner) skyldes i første rekke avviklingen av de ekstraordinære økonomiske tiltakene. Men det er også gjort grep som har fått pengebruken noe ytterligere ned. Det framstår som fornuftig, i en situasjon der økonomien er i ferd med å normalisere seg igjen, og det er rikelig med framtidige budsjettutfordringer som venter. Og det er grunn til å vente at den påtroppende regjeringen gjøre sine omprioriteringer innenfor denne rammen, heller enn å øke den. Tross alt er den fortsatt hele 86,6 milliarder høyere enn for bare tre år siden, i 2019, som følge av et svulmende oljefond.
 
Anslagene for norsk økonomi er godt på linje med våre egne, men mindre optimistiske enn Norges Banks prognoser fra september. Mens Finansdepartementet anslår en økonomisk vekst på 3,8 prosent neste år, litt høyere enn vårt anslag på 3,5 prosent, anslår Norges Bank 4,5 prosent. Og mens Finansdepartementet ser for seg at registrert ledighet faller til 2,4 prosent neste år, om lag slik vi selv anslår, tror Norges Bank den vil falle til 2,2 prosent.
 
Krona har kraftig medvind for tiden. EURNOK og USDNOK noteres nå på henholdsvis 9,86 og 8,54, seks og fire øre lavere enn i går morges. En viktig årsak virker å være olje- og gasselskaper som kjøper kroner for å betale skatt til myndighetene, etter at inntektene særlig i gassvirksomheten har skutt i været som følge av energiskvisen i Europa. At Norges Bank samtidig daglig, på vegne av myndighetene, veksler valuta om til kroner for 1,7 milliarder forsterker kroneløftet. Men framover vil medvinden avta. Norges Bank daglige valutakjøp vil trolig avta betydelig i november og (de to første ukene av) desember, til 900 millioner, og videre til 5-600 millioner neste år. Om tre måneders tid venter vi derfor en litt svakere krone enn i dag, nærmere bestemt en EURNOK rundt 10.00. Les mer om budsjettets innvirkning på krona i gårsdagens kommentar fra Magne.
 
Den underliggende inflasjonen i USA er ventet å ha holdt seg stabil på 4,0 prosent år/år i september. Gårsdagens arbeidsmarkedsstatistikk viser mer inflasjonspress i emning, ettersom flaskehalsene vedvarer. Andelen av bedriftene i NFIB-undersøkelsen som sier det er vanskelig å fylle ledige stillinger steg til et nytt rekordnivå i september, til 51 prosent. Mer enn 30 prosent av bedriftene planlegger å øke kompensasjonen til sine arbeidere. Andelen av bedriftene som planlegger å ansette flere holder seg nær rekordhøye nivåer, på 28 prosent i september. The Jobs Openings and Labour Turnover Survey (JOLTS) viser at antall ledige stillinger bare falt marginalt, fra et rekordhøyt nivå, i september. Det er liten tvil om at nedtrappingen av verdipapirkjøpene vil annonseres på neste møte, med plan om ferdigstillelse i neste sommer. I kveld får vi referatet fra septembermøtet, der Powell varslet om at dette var nært forestående.
 
Også det britiske arbeidsmarkedet, som har mindre tilgang til utenlandsk arbeidskraft enn før på grunn av Brexit, framstår som stramt. Arbeidsledigheten fortsatte ned i sommermånedene, til 4,5 prosent. Selv om den fortsatt er et halvt prosentpoeng høyere enn før krisen, tyder overraskende høy lønnsvekst på flaskehalser og inflasjonspress. Det taler for at Bank of England ikke venter lenge med å starte normaliseringen av pengepolitikken sin. Verdipapirkjøpene avsluttes ved årsskiftet, og vi holder en knapp på februar 2022 som tidspunkt for første renteheving.
 
Oppsiderisiko på inflasjonen var naturlig nok et sentralt budskap da IMF i går publiserte sin rapport World Economic Outlook. De har blant annet laget et risikoscenario, der videre oppgang i råvarepriser og forstyrrelser i verdikjeder de neste 12 månedene gir høyere og mer gjenstridig inflasjon. Men også i dette scenarioet vender inflasjonen tilbake til normalen, nærmere bestemt tidlig i 2024. Det henger særlig på ett premiss: Sentralbankenes inflasjonsmål bidrar til å forankre inflasjonsforventningene, slik at disse ikke «tar av». Tiden vil vise om dette slår til.