Mindre tro på at Warsh vil bøye seg for Trumps rentepress

Amerikanske inflasjonsforventninger har falt. Inflasjonsjusterte 10-års obligasjoner priser nå inn en fremtidig inflasjon på 2,3 prosent. Dette er den laveste prisingen på mer enn ett år, og klart ned fra toppen i mai. Over de siste tre årene har dette markedet priset inn en langsiktig inflasjon på rundt 2,5 prosent, og bare sporadisk at forventingene vært lavere enn de siste par dagene. To-årsforventningene har falt fra en topp på over 3,12 prosent i mai til 2,31 prosent nå.

Nedgangen drives trolig av to forhold: 

1. Det ene er fallet i oljeprisene. Det trekker særlig ned de mer kortsiktige inflasjonsforventningene, men slikt brer deg også til mer langsiktige forventninger.
2. Den andre forklaringen er endrede forventninger til Fed. På Feds rentemøte forrige uke løftet den nye sentralbanksjefen, Kevin Warsh, frem at høye priser er en byrde for det amerikanske folket. Forventningene om at Warsh ville bøye seg for Trumps press om lavere rente fikk seg en knekk og markedene ble nok styrket i troen på at Fed vil føre en pengepolitikk som bringer inflasjonen ned.

Gårsdagens pristall understreket behovet for å adressere prispresset. PCE-prisindeksen steg med 4,1 prosent å/å i mai, opp fra 3,8 posent i april, mens kjernekomponenten steg med 0,1 prosentpoeng til 3,4 prosent. Dette var som ventet, og ga ikke store utslagene i de langsiktige inflasjonsforventningene.

Norge

Også her hjemme har bekymringene for vedvarende høy prisvekst fått følger for pengepolitikken. Forrige uke signaliserte Norges Bank enda høyere renter enn tidligere indikert etter at ulike mål for underliggende prisvekst viste et tiltakende inflasjonsproblem. Frem til juni så det ut til at en sterkere krone ville kunne bidra til å dempe inflasjonen, men i løpet av de siste ukene har kronen svekket seg på ny. I går ble den importveide kursindeksen notert til 115,0, 2,7 prosent svakere enn det Norges Bank forutsatt i sine anslag. Det øker sjansen for at inflasjonen forblir høyere enn Norges Bank har anslått.

Apple satt opp prisene - fikk kraftig kursfall

Og det kan komme mer. I går satte Apple opp prisene på en rekke produkter, blant annet som følge av mangel på og prisoppgang på minnebrikker. I den norske konsumprisindeksen har prisene på IT-utstyr stort sett falt de siste par årene. Det snudde i mars og i mai var prisene for denne varegruppen med 13,2 prosent høyere enn ett år før. Det isolerte bidraget til veksten i konsumprisene samlet er lite, men mer kostbart IT-utstyr kan trekke opp prisveksten også for andre produkter. Med en slik utviklingen bør vi nok ta høyde for at prispresset kan være sterkere enn Norges Bank har anslått og at rentene kan bli enda høyere enn sentralbanken har signalisert.

Prisøkningen for mange Apple-produkter angis som en årsak til at Apples aksjekurs gikk ned med over 6 prosent, det største fallet på en dag siden tidlig i april i fjor. Nedgangen tynget Nasdaq-indeksen, som endte ned med 0,5 prosent i går. S&P 500 endte om lag uendret, etter en positiv åpning.

Svensk krone holder seg bedre enn norsk

Den norske kronen har som nevnt svekket seg. I løpet av det siste døgnet har euroen blitt 0,3 prosent dyrere i norsk regning. Svenske kroner har derimot vært stabile mot euroen, og forholdet mellom euro og dollar er uendret fra i går morges.