DNB Nordic Healthcare Conference 2020:

Møt selskapene som gir oss koronavaksine

Moderna er et av selskapene som kjemper mot pandemien med nye verktøy.

FÅR SNART SVAR: Moderna får svar fra amerikanske myndighet om koronavaksinen blir godkjent. Foto: NTB scanpix
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 14. des. 2020
Artikkelen er flere år gammel

Koronapandemien har utløst et race for å få situasjonen under kontroll. Moderna var et av selskapene som raskt fanget opp at en pandemi var i gjære og rettet all sin innsats på å utvikle en vaksine mot koronaviruset.

- Vår administrerende direktør Stéphane Bancel leste om en mystisk sykdom som spredte seg i Wuhan i notisene i avisene rundt årsskiftet, sier Lavina Talukdar, senior vice president for investor relations i Moderna.

De kastet seg inn i kampen da Kina publiserte DNA-sekvensen til viruset og tok ni andre vaksiner inn i kliniske testfaser. Det var en stor risiko å ta for et selskap som ikke hadde andre produkter ute i markedet. Premissene var korrekte, de hadde allerede vist til lovende resultater for andre virus og selskapet hadde planlagt å gå ut med sine første produkter i 2024/2025. 

Grunnet pandemien og utviklingen av en koronavirusvaksine, venter vi på avklaring rundt hastegodkjenning av mRNA-vaksinen allerede i rundt nyttår 2020.

- Moderna ser ut til å få et produkt ut i markedet omtrent tre år tidligere enn planlagt som følge av den raske utviklingen av koronavaksinen, forteller Talukdar.

De mest inngripende tiltakene

Konkurrenten Pfizer/BioNTech har brukt samme teknologi og fikk nylig amerikanske FDA sin midlertidige godkjenning. Den første vaksinen som ble testet på mennesker var derimot Moderna sin, dette skjedde allerede 16. mars, bare noen dager etter de sterkeste og mest inngripende tiltakene ble gjennomført i Norge i fredstid.

- Vi brukte noen få dager fra vi fikk se DNA-et til covid-19 til vi hadde designet en vaksine, det er en viktig fordel med teknologien, sier Talukdar. 

FIKK VASKINE: Jennifer Haller fikk koronavaksinen til Moderna 16. mars 2020. Foto: NTB scanpix

mRNA gir designvaksine

Tradisjonelle vaksiner bruker et svekket eller dødt virus i utviklingen av vaksinen. Moderna brukte den digitale DNA-sekvensen til koronaviruset til å utvikle vaksinen gjennom mRNA-teknologien. mRNA er instruksjoner som gjør at cellene kan produsere riktige proteiner og dermed bruke naturlige prosesser i kroppen for å utvikle immunitet.

- Vi utnytter de samme prosessene som foregår naturlig, slik at kroppen lærer seg viruset å kjenne, sier Talukdar.

Måten vaksinen lages på gjør at det går raskere å skalere opp produksjonen og raskere å utvikle nye vaksiner.

- Siden vi slipper å arbeide med virkelige virus, så blir det også tryggere for forskerne. Under utvikling av en tradisjonell vaksine må man være helt sikker på at viruset holdes under kontroll, sier Talukdar.

Bioteknologi blir en viktig forskningsarena i fremtiden. 

Megatrender

- Bioteknologi ble trukket fram av World Economic Forum som en av de viktigste megatrendene som former livene våre fremover og de bidrar til samfunnet, sier porteføljeforvalter i DNB Bioteknologi, Benedicte Kilander Bakke.

Årsaken er at bioteknologiselskapene er høyinnovative selskaper som forsøker å løse flere problemer og kommersialisere disse.

- Biotekselskapene forsker på sjeldne sykdommer, bedre behandling, tidligere diagnostikk og redusere de stadig økte helsekostnadene, sier Bakke.

- Jeg har trodd at mRNA-teknologien, som både Moderna og BioNTech bruker, vil lykkes. Det spennende her er at de bruker en ny teknologi for å utvikle vaksiner, sier Bakke. 

Veien til lønnsomhet

Moderna er et selskap som forsker på utvikling av vaksiner og forebygging av sjeldne sykdommer, men som foreløpig ikke har produkter på markedet.  Regnskapene har naturlig nok preget av at selskapet er i investeringsfasen..

- Vi hadde  fire milliarder dollar i kontanter ved utgangen av tredje kvartal. Dersom koronavaksinen får godkjenning forventer vi å se kontantstrøm som vi kan bruke til å akselerere utviklingen av andre vaksiner og terapi mot andre sykdommer slik som kreft, sier Talukdar.

Hun påpeker at det har vært mange virusutbrudd hvor det ikke har kommet vaksine, et nylig eksempel er Zika-viruset som herjet i Sør-Amerika.

For en forvalter som Bakke, er det viktig å ha selskaper i ulike faser av utviklingen i porteføljen DNB Bioteknologi:

- Små og mellomstore selskaper gir gjerne høyere potensial for vekst, men de har også høyere risiko, derfor ønsker jeg en god miks av selskaper i fondet.

Hun forklarer at hun vanligvis unngår de selskapene som er i den aller tidligste fasen, og hun kun har børsnoterte selskaper i fondet. Ifølge Morningstar.com har Moderna-aksjen steget mer enn 702 prosent så langt i 2020 målt i dollar (per 11.12.2020). 

Små og mellomstore selskaper gir gjerne høyere potensial for vekst, men de har også høyere risiko
Benedicte Kilander Bakke

Hva om koronaviruset muterer?

Noen virus endrer seg raskt, det er grunnen til at influensa kommer igjen hver sesong.

Hvor lang tid tar det før vi får en oppdatert vaksine dersom koronaviruset muterer?

- Det er et godt spørsmål, husk at vi brukte to dager for å designe vaksinen etter at DNA-sekvensen ble kjent. Det avhenger mest av de regulatoriske prosessene, dersom det blir slik som med influensavaksinen kan det gå ganske raskt og vi slipper å gå gjennom tre nye faser med testing. Vi kan også pakke sammen vaksine mot flere varianter av viruset i samme dose, sier Talukdar.

Hun påpeker gjentatte ganger at selv om prosessen til vaksine har blitt akselerert gjennom å kjøre parallelle løp i testingen, så har sikkerhet alltid vært topp-prioritert og det har ikke blitt kuttet hjørner på det området.

- Derimot har alle fasene fått høyeste prioritet og vi har kjørt parallelle løp, noe som øker forretningsrisikoen, men som gjør at vi får vaksinen på markedet mye tidligere, understreker Talukdar.

- Fremskrittene validerer hele mRNA-plattformen, når det kommer nye virus kan dette være en teknologi som veldig raskt kan benyttes fremover, forteller Bakke. 

*Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.