Motstandsdyktig norsk økonomi

Gårsdagens rapport fra Norges Banks regionale nettverk bekreftet at aktivitetsveksten i norsk økonomi er bedre enn sentralbanken la til grunn i desember. Selv om bedriftene venter et marginalt fall i aktiviteten i første kvartal i år, er det en opprevidering sammenlignet med forventningene til første kvartal gitt i forrige runde i desember. Samtidig ser man for seg at aktiviteten blir uendret i andre kvartal. Selv om vurderingen av kapasitetsutnyttingen var uendret fra forrige kvartal og det fortsatt er store næringsmessige forskjeller, er forskjellen mellom både næringer og regioner blitt mindre siden sist. Samtidig ser bedriftene for seg økt sysselsettingsvekst i første kvartal og forventningene til lønnsvekst i år steg med 0,4 prosentpoeng til 4,9 prosent. Dermed virker økonomien å være noe mer motstandsdyktig mot høy inflasjon og høye renter enn antatt. 

Inflasjon og sterkere krone trekker rentebanen ned. Inflasjonen er nå lavere enn Norges Bank la til grunn, etter at kjerneinflasjonen falt til 4,9 prosent i februar mot sentralbankens anslag på 5,4 prosent. Selv om fallet i matvareprisene, som var en viktig bidragsyter til at inflasjonen overrasket på nedsiden, kan skyldes et skifte i sesongmønster, tror vi utviklingen i prisene vil bidra til å trekke rentebanen fra Norges Bank ned på rentemøtet i neste uke. Dessuten har kronen styrket seg, og er nesten 3,5 prosent sterkere enn antatt. 

Økt sannsynlighet for kutt i september. At inflasjonen avtar raskere enn ventet, er en sentral faktor når Norges Bank skal utarbeide den nye rentebanen til neste torsdag. Men ikke bare er aktivitetsutviklingen bedre enn ventet, utenlandske renter har steget siden desember (selv om de har falt i mars), arbeidsmarkedet er litt strammere enn ventet, oljeprisen har steget og boligprisveksten er sterkere enn ventet. Dermed er det ikke behov for rentekutt riktig ennå, men inflasjonsutviklingen gjør sitt til at vi tror rentebanen vil bli senket noe og vise økt sannsynlighet for rentekutt i september. Les gjerne mer i Kyrres forhåndsomtale her.

Amerikanske nøkkeltall ga renteoppgang. Til tross for at detaljomsetningen kom inn på den svake siden av forventningene i februar, bidro andre amerikanske nøkkeltall til renteoppgang i går. Antall førstegangssøkende til ledighetstrygd falt forrige uke, til tross for at konsensus ventet en oppgang. Viktigst var nok imidlertid at produsentprisene bekreftet inntrykket fra konsumprisene tidligere i uken, nemlig at fallet i kjerneinflasjonen virker å være i ferd med å avta. Dermed fikk vi en oppgang i dollar-renter som trakk med seg andre renter og 2 års swaprenter er opp 5-6bp i dollar, euro og kroner. Renteoppgangen bidro til nedgang i aksjemarkedet, med S&P 500 ned 0,3 prosent og Stoxx 600 ned 0,2 prosent. I valutamarkedet styrket dollaren seg på bred basis, og EURUSD har falt 0,6 prosent til rundt 1,0880 siden i går morges. 

Inflasjonen i Sverige avtar raskere enn ventet. Kjerneinflasjonen målt ved KPIF-XE steg med 0,6 prosent fra januar til februar, og dermed falt årstakten fra 4,4 prosent til 3,5 prosent, under Riksbankens anslag på 3,7 prosent. Inflasjonen i Sverige har falt raskt fra toppen på 9,3 prosent i februar i fjor, og Riksbanken har signalisert at styringsrenten kan kuttes i første halvår i år. Samtidig viser tjenesteinflasjonen seg litt mer standhaftig enn ventet, og skulle denne tendensen fortsette i månedene fremover kan også Riksbanken komme til å utsette rentekuttene. 

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.