DNB Markets morgenrapport 5. mai:
De fredags-stenge børsene i Europa og Asia fulgte i går ned etter nedsalget i USA på fredag.
Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde:
Etter nedsalget på børsene i USA på fredag var det ikke så overraskende at børsene her i Europa og i store deler av Asia fulgte etter i går, ettersom de fleste markedene her var stengt på fredag i forbindelse med 1. mai.
Hovedindeksen i Europa, Stoxx600, falt 2,7 %, men denne ble holdt oppe av at Londonbørsen (som var åpen fredag) var flat; samtlige av børsene på kontinentet falt med mellom 3 % og 4 %.
Etter uttalelsene fra president Donald Trump og hans utenriksminister, Mike Pompeo, og handelsrådgiver, Pete Navarro, over helgen, der de i varierende grad beskyldte Kina for å være skyld i spredningen av COVID-19 viruset, har bekymringene økt for at forholdet mellom de to stormaktene er på vei til å surne til igjen. Det kan bety at vi står overfor en ny runde med handelsgnisninger mellom de to.
Det kunne i så fall vært en medvirkende årsak til de relativt store børsfallene i Europa i går.
Men den gang ei; investorene virker ikke å bry seg ikke mye om negative nyheter om dagen, og i USA var stemningen en helt annen. Teknologiindeksen Nasdaq steg fra start, og endte dagen opp 1,23 %, mens hovedindeksen, S&P500, steg 0,43 %. At teknologiselskapene, som generelt er mer eksponert mot Kina og dermed følsomme overfor handelsrestriksjoner, steg mest, tyder på at handelsuro ikke var en bekymring som ble viet mye oppmerksomhet blant investorene i går.
At antall nye dødsfall i USA var under 1000 stk. for første gang på en måned, og at noen stater i USA og flere land i Europa er på vei ut av, eller planlegger å komme seg ut av, de strengeste smittevernstiltakene, er mulige forklaringer på det.
At europeiske land er på vei ut av lockdown er uten tvil positivt, men at det skal forklare børsoppgang i USA, samtidig som børsene i Europa falt, henger jo ikke helt på grep. At børsene begynte å stige lenge før antall smittede og døde begynte å flate ut, og lenge før man i det hele tatt begynte å snakke om å lette på smittevernstiltakene, understreker også at man vanskelig kan forklare børsoppgangen med det alene.
Når rentene er null eller negative og når alle de store sentralbankene støttekjøper både statsobligasjoner og andre ting i stor skala, så har investorene en tendens til å lukke øynene for det negative og fokusere på det positive. Det er nok den enkle forklaringen på børsoppgangen i går, til tross for det som kunne virke som opptakten til en ny runde med handelsgnisninger mellom USA og Kina.
Mens de daglige bevegelsene i aksjemarkedet kan være vanskelig å forklare om dagen, er oljemarkedet noe enklere å forstå seg på, og her har ting lysnet litt den siste tiden. Grunnen til det er nok at frykten for at man skal gå tom for lagringsplass, som var det som drev amerikanske oljekontrakter til under null forrige måned, har avtatt noe.
I går kom det en rapport som viste at økningen i antall lagrede fat på det store oljelageret Cushing i Oklahoma hadde vært mindre enn fryktet forrige uke. Prisen på amerikansk olje (WTI) med levering om en måned, som falt til -40 dollar/fatet for to uker siden, steg ca. 3 dollar i går, og handler på 21,85 dollar/fatet i skrivende stund. Tilsvarende kontrakt på Nordsjøolje, som er den internasjonale standarden, har også steget med rundt 3 dollar, og handler i skrivende stund på 28,5 dollar/fat.
Den norske krona har holdt seg bra oppe til tross for de kraftige fallene i oljeprisen i april, støttet opp av oppgangen i aksjemarkedet og andre risikable aktiva. I går virket det imidlertid som om det igjen var oljeprisen som var i fokus, ettersom krona styrket seg til tross for den dårlige stemningen på børsene i europeisk åpningstid. Krona virker med andre ord å være utsatt for noe av den samme mentaliteten som preger aksjemarkedet om dagen, nemlig at man lukker øynene for det negative og fokuserer på det positive.
Det er i stor kontrast til hvordan krona har pleid å handle tidligere, da det har virket som om investorene har gått for akkurat motsatt strategi. Når det er sagt er verdsettelse noe som spiller i kronas favør, i motsetning til hva som er tilfellet i aksjemarkedet. At krona er motstandsdyktig overfor både fallende oljepris og fallende børser (tidvis) kan forklares med noe så enkelt som at veldig mye negativt allerede er priset inn, og at verdien av krona allerede er lav i forhold til fundamentale forhold.
Apropos fundamentale forhold må vi avslutningsvis ta med at ett av ukas to viktigste nøkkeltall blir publisert i dag, nemlig ISM-indeksen for tjenestesektoren i USA. Tilsvarende indeks for industrisektoren kom forrige uke, og denne falt mindre enn ventet. Ettersom tjenestesektoren raskere har blitt hardt rammet av lockdown og smittevernstiltak er det imidlertid forventet at indeksen her skal falle en god del mer, til 37,9 i april, fra 52,5 i mars.