Mye svakere jobbvekst i USA enn tidligere antatt

Sysselsettingsveksten i USA har vært langt svakere enn tidligere antatt. Gårsdagens publisering av reviderte sysselsettingstall fra Bureau of Labour Statistics viste at sysselsettingsveksten fra april 2024 til mars 2025 var 911’ lavere enn de nær 1 800’ nye jobbene vi har trodd var blitt skapt. Nedrevideringen er større enn i fjor (818’), den største siden årtusenskiftet og langt større enn de normale revisjonene. Det vi trodde var en gjennomsnittlig sysselsettingsvekst på rundt 146’ per måned i denne perioden, viser seg nå heller å ha vært nærmere 70’. Mens vi tidligere har vurdert arbeidsmarkedet i USA som motstandsdyktig og solid, har sysselsettingsveksten egentlig bremset klart opp allerede gjennom fjoråret, og neppe vært høy nok til å holde tritt med veksten i arbeidsstyrken, som jo må til får å holde ledighetsraten i ro. 

Likevel. Vi tror ikke det er nok til å overbevise Fed om å kutte med 50 basispunkter neste uke. En større nedrevidering var ventet, og eksplisitt nevnt av flere FOMC-medlemmer. Fed-sjef Powell forventet at sysselsettingen ville revideres ned «betydelig» (materially), Waller trodde sysselsettingsveksten ville revideres ned med 60’ i snitt, mens Musalem forventet at revisjonen ville vise «en enda lavere vekstrate i sysselsettingen den siste tiden». 

Vi skal likevel ikke utelukke dissens om rentebeslutningen. Markedsprisingen indikerer fortsatt kutt på 28bp fra Fed neste uke, og ble ikke påvirket av de reviderte sysselsettingstallene. Men på mandag ble det klart at Senatets bank-komité skal stemme over Stephen Mirans plass i FOMC allerede i dag, og trolig betyr det at Senatet gir tommel opp eller ned på mandag, akkurat i tide for Miran til å delta på de forberedende møtene tirsdag og onsdag neste uke før rentebeslutningen. Hans kandidatur er omstridt, all tid han har tatt til orde for en drastisk omlegging av den økonomiske politikken, og virket å være en nær alliert med Trump. Både republikanere og demokrater har vært skeptiske til at han ønsker å søke permisjon fra rollen som leder for Trumps økonomiske rådgivningsutvalg (og dermed ikke kutte båndene helt i en periode som medlem av FOMC), samtidig som han har tatt til orde for en omlegging av mandatet til Fed. Uansett, vi vet han mener rentenivået er for høyt, og vil ikke utelukke at han kan komme til å stemme for et rentekutt på 50 basispunkter neste uke. 

Om ikke Trump får sine ønskede rentekutt så raskt som ønsket, vil han få behandlet innføringen av tollsatser i Høyesterett allerede i november. Selv om rettssystemet har vært innblandet i flere av Trumps tiltak tidligere, er dette første gang det er kommet til en realitetsbehandling, og det uvanlig raskt for Høyesterett å være. Samtidig har Trump fått en annen rettsavgjørelse mot seg, i hvert fall foreløpig. Forsøket på å sparke FOMCs Lisa Cook er nå nemlig midlertidig stanset. 

Ganske snart kommer et av to viktige norske nøkkeltall denne uken. Vi tror kjerneinflasjonen faller 0,7 prosent fra juli til august, hvilket vil bety at årstakten vil være uendret på 3,1 prosent. Selv om det kan virke å være i tråd med Norges Banks anslag fra juni på 3,1 prosent, ble kuttet i barnehagesatsene fra august publisert etter at sentralbanken hadde laget tallmaterialet til møtet i juni. Korrigert for dette, ville anslaget fra Norges Bank heller vært 2,8-2,9 prosent. Får vi rett, vil veksttakten, lønnsveksten og inflasjonen ha kommet på oppsiden av forventningene siden sist. Likevel tror vi terskelen for Norges Bank å avstå fra enda et kutt er høy, det må nok solide overraskelser til for både dagens inflasjonstall og morgendagens regionale nettverk for at de skal bli aktuelt å holde styringsrenten i ro.