Mye tyder dermed på at vi er på rentetoppen

Uken starter med viktige inflasjonstall. Allerede nå klokken 8 kommer norsk inflasjon for november. Vi venter en kjerneinflasjon på 6,0 prosent og en samlet inflasjon på 4,8 prosent, mens konsensus ifølge Bloomberg er hhv. 5,9 og 4,9 prosent. Til sammenligning la Norges Bank til grunn hhv. 6,1 og 5,4 prosent i sin september-rapport. I morgen ettermiddag kommer de amerikanske inflasjonstallene, der det ventes nedgang til 3,1 prosent for samlet inflasjon, og uendret på 4,0 prosent for kjerneinflasjonen. På torsdag kommer den svenske inflasjonen, som også ventes å falle videre, både samlet og utenom energipriser.

Deretter følger rentemøter på rekke og rad. Fed starter onsdag kveld, mens SNB, Norges Bank, Bank of England og ECB annonserer sine beslutninger torsdag. Vi venter ikke renteendringer fra noen av sentralbankene nå, og det gjør heller ikke rentemarkedene. Mye tyder dermed på at vi er på rentetoppen. Spenningen knytter seg nå til om sentralbankene vil signalere at rentene vil bli liggende høyt lenge, eller at de begynner å hinte om mulige rentekutt. Vi tror det er for tidlig å vente signaler om kutt nå Les gjerne mer om dette i Week Ahead-rapporten eller i våre forhåndsomtaler.   

SSBs nye prognoser for norsk økonomi tilsier rentekutt i 2024. Selv om SSB venter fortsatt høy inflasjon og lønnsvekst neste år, på hhv. 4,5 og 5,4 prosent, legges det til grunn at renten kuttes gradvis fra midten av året. Hovedårsaken er en forventning om et kraftig fall i boliginvesteringene på nye 16 prosent i 2024, etter tilsvarende nedgang i år. SSB venter flat utvikling i det private forbruket neste år, etter fall på 1 prosent i år. Fastlands-BNP ventes å øke med 0,9 prosent neste år, takket være fortsatt oppgang i oljeinvesteringene, offentlig konsumvekst og positivt bidrag fra utenrikshandelen.

Amerikansk arbeidsmarked viser ikke klare tegn på nedkjøling ennå. Fredagens tall viste dog en fortsatt svak utvikling for sysselsettingen i de fleste sektorene. Det skapes mange nye jobber kun i helsesektoren, og en del jobber innen kultur, overnatting og bespisning. For alle andre private næringer er det ingen eller endog negativ jobbutvikling. Overraskelsen i fredagens tall var en klar nedgang i arbeidsledigheten, fra 3,9 til 3,7 prosent. I tillegg steg lønningene med 0,4 prosent fra oktober til november. Dette var nok grunnen til at markedsrentene trakk opp etter tall-slippet. Markedet har fortsatt ståltro på at rentetoppen er nådd, men har mindre tro på tidlig rentekutt i mars.

Nedgangen i amerikanske lange renter har vært formidabel. Fra toppen på 5,0 prosent 19. oktober, kom tiårs statsrente i midten av forrige helt ned i 4,1 prosent. Nedgangen har, sammen med et oppsving i aksjemarkedene, reversert så å si hele innstrammingen i de finansielle betingelsene i USA siden forrige Fed-møte i begynnelsen av november. Oppgangen etter fredagens arbeidstall kan markere at bunnen er passert i denne omgang. Tiåringen endte opp 10 punkter til 4,24 prosent. Rentene vil selvsagt kunne bli påvirket også av morgendagens inflasjonstall og Feds rentemøte onsdag.

Tross renteoppgangen, steg børsene på fredag. De amerikanske hovedindeksene endte alle med en oppgang på 0,4 prosent. I Europa steg Stoxx600 med 0,7 prosent, mens FTSE100 og OSEBX endte opp 0,5 prosent. I Asia starter uken blandet, med klar oppgang for Topix (1,2 prosent), og klar nedgang for Hang Seng (-1,6 prosent), etter svake kinesiske inflasjonstall (-0,5 prosent å/å) på lørdag. Oljeprisen (Brent) steg 1 prosent til 76,4 dollar fatet på fredag, mens EURNOK var lite endret på 11,75. 

Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.