Mye tyder på et felleseuropeisk investeringsløft

Det sikkerhetspolitiske bildet har satt sitt preg på markedet de siste dagene. Trumps samtale med Putin, forestående forhandlinger om Ukraina i Saudi-Arabia, sikkerhetskonferansen i München og møtet i Paris mellom enkelte europeiske ledere virker å ha gitt europeiske politikere en erkjennelse av at Europa ikke kan lene seg på USA, men ta et større ansvar for egen sikkerhet og situasjonen i Ukraina. Selv om oppgangen i europeiske statsrenter bare tok nivået tilbake til der vi var tidligere i forrige uke, så vitner den mer tydelige oppgangen i aksjekursen til våpenprodusentene om at man tror det er hold i ryktene om at europeiske politikere jobber med en pakke som inneholder et solid løft i forsvarsinvesteringene og økt støtte til Ukraina, muligens finansiert med felleseuropeisk gjeldsopptak. 

I våre makro-prognoser har vi i lengre tid lagt til grunn at den sikkerhetspolitiske situasjonen, sammen med behovet for økt vekstkraft og energiomstilling, vil bidra til et investeringsløft i Europa i år. I en kommentar i Financial Times før helgen (dessverre bak betalingsmur), argumenterer tidligere sentralbanksjef og statsminister Mario Draghi for at høye interne barrierer og regulatoriske hindringer er en sterkere vekstbrems for eurosonen enn noen tollsats USA kan ilegge. 

Midt i alt dette, er det under en uke til tyskerne går til valgurnene. De konservative har om lag 30 prosent oppslutning på meningsmålingene, og ligger an til å vinne valget. Uansett tror vi Tyskland kan være i ferd med å endre det tidligere målet om budsjettbalanse («Schwarze null») og øke statsgjelden for å kunne gi gass i finanspolitikken. 

Overraskende sterk oppgang i svensk ledighet, men trolig midlertidig. Ledigheten i svensk økonomi steg med 1,1 prosentpoeng til 9,7 prosent fra desember til januar, ifølge AKU-tall fra det svenske statistikkbyrået. Oppgangen er blant de største i statistikkens historie, og nivået det høyeste noensinne (tilbake til 2001). Vi tror imidlertid ikke det svenske arbeidsmarkedet er i ferd med å knele, men at oppgangen heller skyldes midlertidige faktorer. AKU-tallene er basert på en utvalgsundersøkelse, og er befengt med stor usikkerhet. Vi finner ikke tegn til en slik ledighetsoppgang i andre tall fra arbeidsmarkedet, men tror heller arbeidsmarkedet står foran en gradvis bedring etter hvert som veksten i svensk økonomi tar seg opp i år. 

Gradvis svekkelse av arbeidsmarkedet i UK. AKU-tallene fra UK har svingt så mye at Bank of England har begynt å publisere stabens egne anslag på underliggende arbeidsledighet. Arbeidsmarkedet i UK har blitt gradvis mindre stramt, og vi tror på en forsiktig oppgang i ledigheten fremover. Om inflasjonen skal komme ned mot målet, er man imidlertid også avhengig av at lønnsveksten faller videre. Selv om lønnsveksten har kommet betydelig ned fra toppen rundt 8 prosent å/å, er nivået på 5,6 prosent mot slutten av fjoråret fortsatt for lavt. 

To andre punkter verdt å merke seg på dagens kalender er Fed-medlem Waller sin tale og svenske endelige inflasjonstall. Waller er en viktig og tydelig stemme som sitter i Board of Governors, og det blir spennende om han vil si noe om forrige ukes inflasjons- og detaljomsetningstall, og om han vil gå lenger enn Fed-sjef Powell i å mene noe om konsekvensene av Trumps nye tiltak. Svensk inflasjon skjøt fart i januar, og med detaljene som publiseres i dag kan vi se om dette bare skyldes nye vekter i KPI-kurven, eller om det tyder på at inflasjonspresset er i ferd med å akselerere.