Nå er markedene nervøse

De store svingningene fra mandag, da Nasdaq-indeksen i USA falt nesten 5 % før den hentet seg inn igjen, fortsatte i går, men i litt mindre skala. Både Nasdaq og S&P500 falt kraftig fra start, før de steg igjen, men falt så enda litt til mot slutten av dagen. Nasdaq endte dermed ned 2,3 % i går, og S&P500 endte ned 1,2 %.  I Europa gjorde ikke børsene noe lignende snuoperasjon som i USA på mandag, og dermed kom det heller en forsinket, og nokså moderat, korreksjon opp i går. Oslo Børs med sine +0,86% var blant børsene som steg mest, noe som ikke er unaturlig, ettersom den var blant de som falt mest på mandag. At oljeprisen hentet seg inn igjen bidro nok også til det.
 
Renta på amerikanske statsobligasjoner med 10-årsløpetid var lite endret, dollaren styrket seg, og det gjorde også den norske krona. Med EURNOK på 10.0978 i skrivende stund har krona dermed hentet igjen det meste av svekkelsen fra mandag.
 
Hovedgrunnen til de nervøse markedene så langt i år er utsiktene til at Fed skal ‘fjerne punchbollen’, og det tidligere enn man før har tenkt. At markedene virker ekstra nervøse denne uka skyldes nok at mange frykter enda en kalddusj fra Fed etter rentemøtet i dag, i form av mer hint om kraftigere rentehevinger eller raskere balansereduksjon.
 
Få venter at Fed skal heve renta allerede nå. Men at Fed-medlemmene har blitt betydelig mer bekymret for inflasjonen i det siste, og betydelig mindre komfortabel med at politikken deres her og nå fortsetter å fyre opp under inflasjonspresset, gjør at det ikke er utenkelig at det kan komme en overraskelse. Den lille risikoen for at det kan komme noe uventet fra Fed i dag har altså gitt febrilsk handel på tvers av de globale finansmarkedene de to siste dagene.
 
Selv om rentemøtet og pressekonferansen til Fed kommer og går uten de store overraskelser i dag, betyr ikke det at vi kan senke skuldrene og se fram til roligere tider fremover. Det er jo ikke bare usikkerhet om når og hvor mye Fed skal stramme inn som skapere svingninger i markedet. Det rene faktum at de skal stramme inn vil være noe som skaper mer svingninger fremover enn det som har vært tilfellet det siste året.
 
Feds ekstremt støttende pengepolitikk, som har gitt mye billige penger i omløp i finanssystemet, har gjort at investorene har tatt mer risiko enn de ellers ville gjort. Det vil de trolig ikke fortsette med i samme skala når det blir litt dyrere, og ikke fullt like mye penger i omløp fremover. Det betyr ikke nødvendigvis at børsene eller andre risikable aktiva skal falle resten av året, men det betyr at negative nyheter, om geopolitisk uro eller svake nøkkeltall, kan få en større, negativ innvirkning enn hva vi tidligere har sett. Bevegelsene så langt i år er nok dermed bare en forsmak på hva vi kan vente oss resten av året.
 
Hvorvidt børsuro som følge av at Fed strammer inn kan føre til at Fed får kvaler avhenger av flere ting, sånn vi ser det. Det avhenger selvfølgelig av hvor kraftig børsuroen blir. En korreksjon i aksjemarkedet på 10-15% kan de trolig leve med, men dersom nedsalgene blir mye kraftigere enn dette, og skaper store utslag også i andre markeder, vil de trolig revurdere. Så langt virker uroen å være sentrert i aksjemarkedet, der volatiliteten har steget mest i det siste. Dette kan være et uttrykk for at det først og fremst er bekymring for høy prising som skaper uro, ikke bekymring for svakere vekst.
 
En annen ting som blir viktig er selvfølgelig hvor bekymret Fed er for inflasjonen. Dersom inflasjonspresset avtar, kan de også tillate seg å stramme inn mindre. Dersom inflasjonspresset ikke avtar derimot, er terskelen for at Fed skal roe ned med innstrammingen trolig mye høyere. Alt i alt er det store sprik i mulige utfallsrom for både markedene og realøkonomien, og hvordan Fed vil forholde seg til det hele, i året som kommer.
 
Vårt syn på dette, og mange andre ting, utdyper vi nærmere i halvårsrapporten vår, Økonomiske utsikter, som publiseres kl. ni i dag tidlig.