Nå er Trumps tollsatser annonsert

Påtroppende president Trump høynet innsatsen i natt. Han har kunngjort at han allerede første dag på jobben vil innføre en tollsats på 25 prosent på import fra Canada og Mexico, samt en ekstra tollsats på 10 prosent på kinesisk import. Dette skal gjelde fram til landene får kontroll på ulovlig innvandring og narkotikasmugling. Trump hadde fram til da bidratt til god stemning i markedene, gjennom valget av hedgefond-toppen Scott Bessent som finansminister, en kandidat som anses som ansvarlig.

Renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid falt mye gjennom gårsdagen, og noteres i morgentimene til 4,29 prosent, elleve basispunkter lavere i går morges. Norske lange renter ble med i dragsuget (tiåringen ned åtte punkter til 3,65 prosent). Sammen med et fall i oljeprisen, utløst av nyheter om en mulig våpenhvile mellom Israel og Hizbollah, bidro det til kronesvekkelse. EURNOK og USDNOK noteres nå til 11,63 og 11,10, begge åtte øre høyere enn mandag morgen.

Gårsdagens Ifo-indeks bekrefter at tysk økonomi sliter. Industrien tynges av høye energipriser og svak konkurransekraft. Finanspolitikken er i innstramningsmodus. Husholdningene har fått bedre kjøpekraft i år, som følge av høy lønnsvekst, lavere inflasjon og lavere renter, men velger å øke sparingen heller enn å øke forbruket.

Mulighetene for bedring i 2025 kan i utgangspunktet framstå som labre. Trumps valgløfter innebærer tollsatser på mellom 10 og 20 prosent, også for europeiske eksportører. Den påtroppende presidenten sår dessuten tvil om USAs sikkerhetspolitiske engasjement i Europa.

Merk likevel at den spente situasjonen faktisk kan bidra til å tvinge gjennom tiltak for å styrke vekst- og forsvarsevne. «Oppskriften» for å gjenreise EUs konkurransekraft ble listet opp i Draghi-rapporten den 9. september. Den inkluderer forenkling og reduksjon i omfang av reguleringer, samt mer koordinering og planlegging av framskritt i kritisk viktige sektorer som forsvar, digital infrastruktur og energi.

Mange av tiltakene vil koste flesk. Draghi og co. ser for seg et årlig investeringsbehov på hele 800 milliarder euro (rundt 4,5 prosent av EUs BNP) for at EU skal klare å være i nærheten av å matche sine storebrødre i vest og øst. Deler av finansieringen foreslås å tas gjennom et felleseuropeisk gjeldsopptak, slik vi så under pandemien.

For Tyskland sitter denne typen storstilt, gjeldsfinansiert offentlig pengebruk langt inne. Landet har ikke bare vært en sterk pådriver for budsjettdisiplin i andre EU-land, men opererer også med egenpålagte regler om å unngå underskudd. Tyskland har topprating blant kredittselskaper, og en lav gjeldsbyrde (63 prosent av BNP, nesten det halve av USAs). Baksiden av medaljen er store etterslep innenfor blant annet infrastruktur, digitalisering og utdanning – som hemmer økonomien.

Men det er gryende tegn til at tyske politikere nå er i ferd med å erkjenne at behovet for å bruke mer penger på å omstille og sikre både egen og europeisk økonomi er prekært. Tidligere denne måneden ble FDP, som hadde finansministerposten og som ikke var villig til å fire på budsjettdisiplinen, kastet ut av trepartiregjeringen. Det går mot nyvalg den 23. februar, og det ryktes at det kan bli mulig å få flertall i parlamentet for å finansiere de nødvendige investeringene. I så fall vil det gi sårt tiltrengt økonomisk drahjelp, både på kort og lang sikt.