Nye prognoser fra DNB Markets:

Nå kommer et varig taktskifte i norsk økonomi

2019 blir trolig det siste året med «oljeboom» i Norge, mener DNB Markets.

EKSPERT: Kyrra Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets. Foto: Stig Fiksdal
Lesetid 7 min lesetid
Publisert 23. jan. 2020

Veksten i oljesektoren har vært en sterk bidragsyter til veksten i norsk økonomi i en årrekke.

Men etter et kraftig, midlertidig løft i investeringene på norsk sokkel i fjor, peker pilene nedover.

2019 blir trolig det siste året med «oljeboom» som beskrivelse av den økonomiske ståa, skriver DNB Markets i sin ferske rapport «Økonomiske utsikter». 

- Vi får nå et veldig investeringsdrevet omslag, sa seniorøkonom Kyrre Aamdal under presentasjonen av de nye prognosene torsdag morgen.

«Økonomiske utsikter» publiseres to ganger i året, med analytikernes ferske anslag for utviklingen i blant annet norsk og internasjonal økonomi. 

Nå mener DNB Markets at «nye normaler» er i ferd med å etablere seg.

- Norsk økonomi ser ut til å være på vei inn i en konjunkturnøytral situasjon, med ledighet, inflasjon og vekst rundt det vi anser som normale nivåer, sier Aamdal.

Se de ferske prognosene i tabell nederst i saken. 

Etter en gjennomsnittlig vekst på 2,5 prosent i årene 2000-2019, vil veksten i fastlandsøkonomien fremover bli noe under 2 prosent, mener Aamdal og resten av makroteamet i DNB Markets nå. 

Midlertidig topp i oljeinvesteringene

I fjor vokste oljeinvesteringene med anslagsvis 14,2 prosent. Det er den høyeste veksten siden 2013.

Det var blant annet ferdigstillelsen av Johan Sverdrup fase 1 og utbyggingen av Johan Castberg-feltet som bidro den kraftige veksten, men nå venter DNB Markets at veksten kommer til å avta.

Slik ser DNB Markets for seg utviklingen i bruttoinvesteringene i oljesektoren de neste årene:

  • 2019: 14,2 prosent
  • 2020: 3 prosent
  • 2021: -8 prosent
  • 2022: -3 prosent
  • 2023: -2,1 prosent

- Oljesektoren påvirker også andre deler av industrien, så effekten av dempet vekst her sprer seg utover, påpeker Aamdal. 

LØFT: Investeringer på Johan Sverdrup bidro til å løfte veksten i norsk økonomi i fjor. Foto: Scanpix

Lavere forbruksvekst

Privat forbruk, som også er en sterk driver i økonomien, vil også bidra til lavere økonomisk vekst fremover, tror DNB Markets.

Husholdningenes inntektsvekst har vært svak de siste årene. Det har bare delvis vært reflektert i forbruket, og husholdningene har redusert sparingen for å unngå for store skift i forbruket. I fjor var det imidlertid tegn til at nordmenn justerte forbruket. Fremover venter økonomene høyere inntektsvekst, selv om den ikke blir like høy som tidligere på 2000-tallet. I så fall kan også forbruksveksten stige noe.

- Økt inntektsvekst vil etter hvert gi høyere forbruksvekst, men det kan ta noe tid, mener Aamdal.

Sammen med myndighetspålagte restriksjoner på opptak av bolig- og forbrukslån og et høyere rentenivå gjennom fjoråret, vil den moderate inntektsveksten gå sammen med  moderat oppgang i boligprisene, tror seniorøkonomen. 

Ingen gass fra offentlig forbruk

DNB Markets mener nå at heller ikke offentlig pengebruk vil være en vekstdriver slik vi tidligere har sett.

- Politikernes handlingsrom i ferd med å snevre seg inn. I Nasjonalbudsjettet for 2020 ble det for første gang i handlingsregelens historie lagt opp til en nedgang i oljepengebruken fra året før, påpeker Aamdal.

Analytikerne i DNB Markets ser nå for seg at finanspolitikken ikke vil være med å løfte veksten med like store bidrag som vi har hatt historisk.

Venter ikke økte renter

DNB Markets ser nå for seg at styringsrenten blir liggende lavt i flere år til.

Etter fire rentehevinger ligger styringsrenten nå på 1,5 prosent, og der vil den bli liggende ut 2022, mener DNB Markets.

- Utsiktene for den økonomiske veksten og inflasjonen i årene fremover er moderate nok til at Norges Bank ikke vil ha behov for å stramme til, mener Aamdal

Samtidig er de trolig ikke så svake at sentralbanken velger å kutte renta, gitt sin motvilje mot lave renter over tid, mener analytikerne.    

- Sannsynligheten for at renten blir liggende i ro så lenge er liten, og renten kan bli høyere eller lavere enn anslått. Den flate prognosen reflekterer at med en økonomi i likevekt er det ikke åpenbart hvilken vei renten skal endre neste gang, sier Aamdal. 

Usikkerhetsmomenter

Det er en rekke risikofaktorer for utviklingen i norsk økonomi, for eksempel handelskonflikten mellom USA og Kina og  «et gryende klimaopprør».

Dersom handelskonflikten eskalerer, kan vekst, inflasjons- og renteutsikter blir svakere enn i prognosene, påpeker Aamdal

DNB Markets påpeker også at de ikke kan utelukke at folkevalgte politikere i rike land blir presset til å gå enda hardere til verks for å bremse CO₂-utslipp.

- En mer aggressiv klimapolitikk påvirker den økonomiske veksten gjennom flere kanaler,  skriver de i den ferske rapporten. 

Ferske prognoser 

Tabellen viser DNB Markets prognoser for utviklingen i norsk økonomi, med prognosene fra forrige rapport (august 2019) i parentes. 

Prognosene er uttrykt som endring i prosent fra året før. 

Anslag for utviklingen i norsk økonomi ( ØU aug.2019 i parentes) Foto: DNB Markets

MERK! Denne artikkelen er utarbeidet på bakgrunn av en analyse fra DNB Markets, et forretningsområde i DNB Bank ASA. Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger.

Her kan du lese den fulle disclaimeren.