DNB Markets morgenrapport 7. desember:
Norges Banks temperaturmåler for norsk økonomi, Regionalt nettverk, fikk markedsaktørene til å revurdere sitt syn på rentetoppen.
Før publiseringen priset markedet inn en betydelig sannsynlighet for at den norske styringsrenta skulle opp til 3,25 prosent. Nå prises det inn en rentetopp på 3 prosent. Nettverket gir nemlig inntrykk av at en klar avkjøling er på gang, og at risikoen for at inflasjonen biter seg fast på et høyt nivå er minkende. Dette er argumenter i favør av at sentralbanken snart vil anse rentenivået som høyt nok.
Nettverket viser at presset i norsk økonomi har avtatt en god del videre. Nå melder 44 prosent av bedriftene om kapasitetsproblemer. Andelen er fortsatt høyere enn det historiske snittet, men tross alt nesten 17 prosentpoeng lavere enn på toppen i mai. Nedgangen i andelen som sliter med å få tak i arbeidskraft er noe mindre, på 11 prosentpoeng fra toppen, til 39 prosent nå. Arbeidsmarkedet blir fortsatt karakterisert som stramt av bedriftene.
Presset vil synke raskt videre om bedriftene får rett i sin forventning om et klart negativt omslag i aktiviteten i nær framtid. Svarene de har gitt i intervjuene som ble gjennomført i oktober og november signaliserer at produksjonsveksten har avtatt de siste tre månedene, om enn ikke like mye som de fryktet i august. I de neste seks månedene antyder de aggregerte svarene et fall i aktiviteten på om lag 1 prosent (annualisert). Alle næringer bortsett fra oljeleverandørene venter et fall, og pessimismen er størst blant bedrifter som retter seg mot husholdningene.
Bedriftene venter dessuten lavere vekst i utsalgsprisene i året som kommer, samt en rimelig moderat lønnsvekst. Førstnevnte begrunnes blant annet med at prisene på innsatsfaktorer har falt i det siste. Lønnsvekstanslaget på 4,2 prosent neste år er klart lavere enn både Norges Banks septemberanslag (4,6 prosent) og vårt eget anslag (4,8 prosent). Det må nok sees i sammenheng med at bedriftene ikke anser sin lønnsevne som særlig god, etter en betydelig svekkelse i lønnsomheten det siste året.
Norges Bank vil nok, slik de pleier å gjøre, legge betydelig vekt på signalene fra nettverket. Men også sentralbanken vet at det langt fra er gitt at bedriftene treffer blink på spørsmålene som omhandler forventninger. De fleste bedriftene betegner usikkerheten om utsiktene som «uvanlig stor». Og siden forrige rentemøte har det også kommet tall trekker i retning av høyere renter, ikke minst en uventet sterk oppgang i underliggende inflasjon. I ettermiddag vil vi sende ut en forhåndsomtale på rentemøtet neste uke, der vi konkluderer på hvorvidt og i så fall hvor mye sentralbanken vil endre sin egen renteprognose, som i september endte rett i overkant av 3 prosent.
Norske renter ble også påvirket av rentefallet som allerede var på gang i sure europeiske markeder i går. Rentene på både tyske og norske statsobligasjoner med ti års løpetid falt med 8 basispunkter i løpet av dagen, til henholdsvis 1,80 og 3,04 prosent. Den amerikanske tiåringen har trukket ned med tre basispunkter, til 3,54 prosent. Børsene har falt over hele linjen. Europeiske Stoxx 600 falt med 0,6 prosent, mens amerikanske S&P 500 og Nasdaq falt med henholdsvis 1,4 og 2,0 prosent. Prisen på nordsjøolje falt med nesten 5 prosent til 79,4 dollar fatet i går. I lys av disse bevegelsene er det ikke overraskende at krona også svekket seg på bred basis. EURNOK og USDNOK noteres nå til 10,49 og 10,04, henholdsvis sju og ti øre høyere enn tirsdag morges.
Kina annonserte i dag morges ti nye tiltak for å lette på de knallharde pandemi-restriksjonene som har tæret tungt på økonomien og på innbyggernes tillit til myndighetene. Blant annet skal flere eldre vaksineres, og det blir forbudt for lokale myndighetene å definere store områder (inkludert boligområder) som høyrisikoområder. Lettelsene bidrar til å dempe børsnedgangen som kom i kjølvannet av en svært svak handelsstatistikk for november. Eksporten falt langt mer enn forventet, og også fallet i importen var større enn ventet. Etterspørselen fra omverdenen svekker seg nå i et raskt tempo, etter å ha vokst kraftig under pandemien. Da blir det ekstra prekært for myndighetene å bidra til at veksten i innenlandsk etterspørsel tar seg opp.