Nedgradering av USA

Bunadsskjortene var muligens ferdigstrøket, men feiringen av 17. mai hadde ikke kommet ordentlig i gang her hjemme før nyheten om at kredittbyrået Moody’s nedgraderer amerikansk statsgjeld kom. Fra en tidligere kredittscore på Aaa, ble denne senket til Aa1, og dermed følger Moody’s etter Fitch (nedgraderte i fjor) og S&P Global Ratings (for 14 år siden) i å gjøre en slik nedgradering. Bessent kommenterte nedgraderingen i noenlunde samme ordelag da han sa at dette er en «lagging indicator». Det er for så vidt også i tråd med Moody’s egen vurdering i forbindelse med endringen, hvor de uttaler at nedgraderingen er en følge av det siste tiårets økning i gjeld og rentebetalinger, til nivåer som er signifikant høyere enn land med tilsvarende rating. 

Det er neppe en nyhet at det amerikanske budsjettunderskuddet og nivået på statsgjelden er et problem, og planene om skattekutt gir ikke umiddelbare utsikter til at budsjettunderskuddet skal bli mindre. Amerikanske statsrenter har steget litt gjennom helgen, tiåringen ligger på 4,51 prosent i morgentimene mandag. Det er foreløpig ikke en stor oppgang, da renten var på 4,54 så sent som onsdag forrige uke.

En skulle kanskje se for seg at en slik hendelse også skulle ramme dollaren, men foreløpig har det vært begrensede utslag. EURUSD handler på 1,118, som ikke er langt fra nivåene store deler av forrige uke. Foreløpig er det heller ingen særlige utslag for krona. EURNOK handler på 11,62, om lag samme nivå som fredag ettermiddag. USDNOK handler på 10,39, også dette om lag samme nivåene som på fredag.

Forrige uke ble positiv for verdens børser, og fredagen endte også med oppgang på S&P500, som steg 0,7 prosent fredag. Dermed er indeksen opp nesten 20 prosent fra bunnen 8. april, dagen før lettelsene i tollregimet kom. Også europeiske børser steg fredag, men asiatiske børser har åpnet ned i morgentimene i dag. 

Den svake åpningen kan kanskje knyttes til at nøkkeltallene fra Kina var litt svakere enn ventet. Detaljomsetningen i april var opp 5,1 prosent fra året før, noe som var litt lavere enn konsensusforventningene om en oppgang på 5,8 prosent. Boliginvesteringene er så langt i år 10,3 prosent lavere enn i samme periode i fjor. Industriproduksjonen var for så vidt eneste lyspunkt, hvor oppgangen på 6,1 prosent fra i fjor var litt sterkere enn de 5,7 lagt til grunn av konsensus. 

Amerikanske importpriser steg i april. Det var på forhånd ventet en nedgang på 0,3 prosent fra måneden før, og den lille oppgangen på 0,1 prosent kan sånn sett tyde på at den høye importaktiviteten i forkant av økte tollsatser også kan ha gitt noe utslag i høyere priser. Det var også interessant å se resultatene fra University of Michigan sentimentindikator fredag. Forventningene fremover er litt svakere enn før, men mest oppmerksomhet rettes nok mot undersøkelsens resultater for inflasjonsforventninger. På 1-års sikt forventes nå 7,3 prosent inflasjon (mot 6,3 prosent forrige måned). På 5-års sikt ventes 4,6 prosent, en oppgang fra 4,4 prosent forrige måned. At inflasjonsforventningene på lang sikt fortsetter å stige vil nok bli tema for Fed, som vil få langt større problemer med å argumentere for at tollsatsenes effekt på prisveksten er forbigående, og dermed må være mer varsomme med å kutte renten.