Negativt nyhetsbilde tynger markedene

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland:

I Frankrike, et land der økningen har vært særlig sterk, er det forventet at president Macron vil innføre nye restriksjoner på bevegelser og aktivitet i dag. Her rapporteres det dessuten om en sterk oppgang i antall pasienter som trenger intensivbehandling. Ifølge BBC advares det nå om at 90 prosent av intensivplassene på sykehusene i Paris kan være fylt ved utgangen av neste uke. 

Nok en dårlig nyhet

Samtidig har vi fått nok en dårlig nyhet på den medisinske fronten. Amerikanske inspektører oppdaget alvorlige kvalitetsproblemer på en legemiddelfabrikk (Eli Lilly & Co) som utvikler en eksperimentell medisin til bruk i behandlingen av koronasyke pasienter. Dermed settes utviklingen på pause. Medisinen er i samme familie som Regeneron-medisinen, som ble hyllet av president Trump for sine raske effekt forrige uke.

Ingen framgang

I den amerikanske kongressen er det ingen framgang å spore i forhandlingene om en ny, stor stimulansepakke. Demokratene avviste nylig republikanernes forslag om en pakke på 1800 milliarder dollar, til tross for at beløpet er vesentlig nærmere deres eget forslag på 2200 milliarder. I tillegg til uenighet om beløpet handler uenighet selvsagt også om hvilke tiltak som skal velges. Begge partier ser ut til å kvie seg for å gå motparten i møte og inngå en avtale, i frykt for at denne får medvind inn i innspurten til presidentvalget den 3. november. Problemet er at fraværet av enighet kan bidra til at den økonomiske gjeninnhentingen får seg en knekk.

Preget av det negative nyhetsbildet

Markedsbevegelsene det siste døgnet er preget av det negative nyhetsbildet. Både europeiske og amerikanske børser falt i går, og asiatiske børser handler i rødt i dag. Rentene på 10-års statsobligasjoner har trukket litt videre ned, den amerikanske med fire basispunkter til 0,73 prosent. Kronekursen har svekket seg. EURNOK noteres rundt 10,85, tre øre høyere enn på samme tid i går.

De neste knappe tre ukene vil det amerikanske presidentvalget uten tvil prege både markeder og nyhetsbildet. I går var mine kollegaer, Ingvild Borgen Gjerde og Knut Magnussen, i studio for å diskutere hvilke faktorer som kan påvirke valgutfallet, og hvilken betydning det kan få for markedsutviklingen og amerikansk økonomi framover. For dem som er interesserte i temaet anbefaler jeg å lytte til webinaret, som du finner her.

Hodepine for Sverige

Lav inflasjon er igjen i ferd med å bli en hodepine for vårt naboland Sverige, der Riksbanken så langt ikke har vært villige til å kutte renta i møte med pandemien. Terskelen for å gjeninnføre negative renter ser ut til å være høy, selv om sentralbanken selv sier at det er fullt mulig å gjøre. Gårsdagens nyhet om at inflasjonen falt mer enn både analytikere og Riksbanken hadde ventet i september, vakte nok derfor bekymring. Den underliggende prisveksten, KPIF, økte med bare 0,3 prosent år/år.

Merk likevel at sentralbanksjef Ingves flere ganger gjennom koronakrisen har pekt på at månedlige inflasjonstall må tolkes med varsomhet, ettersom måleproblemer og store endringer i forbruksmønster i disse tider kan gi forstyrrelser i statistikken. Vi holder en knapp på at renta holdes på null i flere år framover.

Ikke høy nok

I USA er inflasjonen høyere, men ikke høy nok etter Feds smak, som gjerne vil ha den moderat over 2 prosent i en periode (se gjerne gårsdagens morgenrapport for mer om dette). Kjerneinflasjonen målt ved KPI utenom mat- og energivarer stabil på 1,7 prosent i september, helt i tråd med forventningene. Av de underliggende komponentene ser vi at effektene på enkeltgrupper under akuttfasen av krisen er i ferd med å avvikles. Prisveksten på mat- og drikkevarer og på helsetjenester, er på vei ned, mens prisfallet på transporttjenester er i ferd med å bli mindre.

På tampen nevner vi at IMFs ferske prognoser for global økonomi er litt mindre dystre enn de var ved forrige korsvei i juni, men fortatt alt annet enn oppløftende. Det anslås et fall på 4,4 prosent i år, etterfulgt av en oppgang på 5,2 prosent neste år.