«Nein» til grenseløse ECB-kjøp

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av sjeføkonom Kjersti Haugland: 

ECBs kjøp av statspapirer strider mot den tyske grunnloven, slo den tyske føderale forvaltningsdomstolen fast i går. Kjennelsen kommer etter en behandling av et søksmål fra en gruppe tyske privatpersoner som har pågått siden 2015, rettet mot PSPP (Public Sector Purchase Programme).

Sentralbanken dømmes for ikke å ha klart å bevise «proporsjonalitet», altså om at kjøpene er berettiget ut fra et nytte-kostnadsperspektiv.

Mest urovekkende

Ironisk nok er det delen av dommen som frikjenner ECB som er mest urovekkende for sentralbanken. Forvaltningsdomstolen slår fast at verdipapirkjøpene i PSPP, gitt at ECB klarer å bevise proporsjonalitet, ikke er grunnlovsstridige i seg selv.

Årsakene er de klare begrensningene på kjøp, som sørger for at de ikke kan bli tatt for å være «seddelpressefinansiering» av offentlige budsjettunderskudd. PSPP tillater nemlig ikke at sentralbanken kjøper mer enn 33 prosent av et statslån, kjøpene er i tråd med ECBs kapitalnøkkel (proporsjonale i forhold til størrelsen på økonomiene) og tillater kjøp av obligasjoner med god kredittrating.  

Lover dårlig 

Dette lover dårlig for et tilsvarende søksmål som kan bli rettet mot ECBs PEPP, verdipapirkjøpsprogrammet på 750 milliarder euro som ble lansert 18. mars. Det er spesifikt rettet mot å dempe effektene av koronakrisen, og utmerker seg ved å være vesentlig mer fleksibelt enn det foregående programmet. Her kjøpes av greske statspapirer med svakere kredittrating, og det blir åpnet for at kjøpene kan overstige 33 prosent av en utstedelse.

«Whatever it takes» 

Markedene hentet nok trøst i at lang saksbehandlingstid vil hindre en bråstopp for PEPP, men tolket selvfølgelig beskjeden som et faresignal. ECB er åpenbart mindre fri til å gjøre «whatever it takes» enn andre sentralbanker, og feiden mellom medlemsland i valutaunionen er en konstant kilde til usikkerhet om dens framtid.

Italienske statsrenter, som har blitt holdt nede av PEPP, steg med 10 basispunkter. Rentene på lange tyske statsobligasjoner falt litt, slik de pleier å gjøre når usikkerheten øker. I en pressemelding kommenterer ECB for øvrig at de merker seg beslutningen, og forblir «fully committed» i sitt arbeid med å oppfylle sitt mandat.

God stemning med medvind

I markedene ellers var det god stemning, med videre oppgang på børsene i går, og en oljepris (Brent Blend) som steg med nesten 8 prosent til nesten 31 dollar fatet. Det ga den norske krona medvind. EURNOK handles i øyeblikket om lag ti øre lavere enn i går morges, rundt 11,13. Dagen i dag byr på så langt på en blandet utvikling på asiatiske børser, der Kina er tilbake etter fem dagers ferie.

Bunnen var i april 

I går publiserte vi ferske prognoser både for global og norsk økonomi, renter og valuta. Vi ser for oss at bunnen i koronanedturen ble passert i april, og at gradvise lettelser i restriksjoner på bevegelser og aktivitet vil dra aktiviteten opp igjen i en ganske rask fart, iallfall i starten.

Etter hvert vil de negative annenrundeeffektene på etterspørselen komme tydeligere til syne, i form av avtakende vekst mot inngangen til 2021. Høy arbeidsledighet (om enn vesentlig lavere enn i øyeblikket) og lav lønnsvekst vil begrense farten i privat forbruk.

Ekstra smell

Bedriftene vil neppe ha særlig investeringslyst med bortfall av inntjening, høyere gjeld og usikre framtidsutsikter. Her i Norge har vi dessuten fått en ekstra smell fra oljeprisfallet, som fremskynder og forsterker fallet i investeringene på norsk sokkel. På den positive siden vil vi få viktig drahjelp fra finanspolitikken, og også fra vedvarende renter på dagens rekordlave nivå i alle fall de neste to årene.

Tydelig prisfall på boliger 

Boligprisutviklingen er en av mange usikkerhetsfaktorer. Vi anslår et tydelig prisfall de nærmeste månedene, men tror det vil avta i styrke og etterfølges av utflating mot slutten av året. Neste år tror vi boligprisene igjen vil stige. Dagens statistikk fra bruktboligmarkedet vil gi oss fasit for april måned. Vi anslår et prisfall på 3 prosent, justert for sesongvariasjoner, etter et fall på 1,4 prosent i mars.  
 
Av andre nøkkeltall på dagens kalender finner vi detaljhandel og PMI-indekser fra eurosonen. Førstnevnte ventes å ha falt med over 10 prosent i mars, mens sistnevnte ventes å bekrefte førsteestimatene som var rekordlave (samlet PMI på 13,5). Sysselsettingen i privat sektor i USA, slik den måles i ADP-statistikken, ventes å ha falt med svimlende 21 millioner.