Neppe kutt fra Norges Bank i år

I sin pengepolitiske rapport fra september la Norges Bank til grunn at en finanspolitisk impuls på 0,3 prosentpoeng. I det budsjettet som regjeringen la fram 8. oktober ble denne impulsen anslått til 0,5 prosentpoeng. Forskjellen er ikke så stor, men kan være et argument for å holde renten uendret fram til mars selv om inflasjonen kommer inn litt på nedsiden av anslagene. Dette argumentet blir imidlertid enda sterkere når vi ser nærmere på inndekningen i budsjettet. Regjeringen foreslår å overføre 11,7 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond Norge (Folketrygdfondet), SPN. Dette har vært varslet en stund og henger sammen med størrelsen på fondet og eierskapsbegrensninger. 

Overføringen fra SPN har neppe effekter på aktiviteten. Siden dette er en ny overføring på budsjettet, vil den finanspolitiske impulsen (målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av fastlands-BNP) undervurdere hvor ekspansivt budsjettet er for 2025. Justert for overføringene fra SPN ville impulsen vært 0,8 prosentpoeng. Da begynner avstanden til Norges Banks anslag på 0,3 prosent å bli tydelig.

I prinsippet bør departementets modellberegninger fange opp at denne formen for inndekning ikke har særlig effekt aktiviteten, men størrelsen på de modellberegnede impulsene tyder på at modellene legger til grunn samme aktivitetseffekt for SPN-overføringene som for andre inntektsøkninger. 

Alt i alt tyder dette på at budsjettet er mer ekspansivt enn budsjettallene viser, og at Norges Bank har undervurdert den finanspolitiske impulsen. Det styrker oss i troen på at det ikke kommer rentekutt før mars neste år, selv om inflasjonen skulle komme ut litt lavere enn Norges Bank anslo.

Det er derimot brede forventninger om at ECB vil senke renten på dagens rentemøte. Vi har justert våre forventninger til ECB etter møtet i september. Da understreket ECB at videre rentekutt ville bli vurdert ut fra de løpende nøkkeltallene. Senere kommentarer fra både sentralbanksjef Lagarde og andre i styret har styrket forventningene om rentekutt, blant annet basert på styrkede forventninger til at inflasjonen vil nå målet. Dessuten har den tyske økonomien utviklet seg svakere enn vi opprinnelig trodde. I gårsdagens tale ga imidlertid ikke Lagarde noen nye signaler. Hun snakket derimot om utfordringene for europeisk økonomi av at den globale orden er i ferd med å endres til mer fragmentert handel, statssubsidiert konkurranse og konflikter. Hun vektla at dette er krevende, men også en mulighet for å styrke aktivitet og handel internt i EU. 

I går steg S&P 500 med 0,5 prosent fra dagen før, og også de andre hovedindeksene i USA endte opp. Det pekes på positive kvartalsresultater i finanssektoren og reversering av tirsdagens fall i teknologisektoren som viktige bidragsytere. I Europa var utviklingen i aksjemarkedene mer blandet. I valutamarkedene svekket euroen seg i går mot dollar. Mer oppmerksomhet rundt dagens rentemøte kan ha vært medvirkende. Den norske kronen svekket seg mot euro i går, fra om lag 11,78 i går morges til 11,86 i skrivende stund.