Neppe rentekutt fra Riksbanken

I dag offentliggjør den svenske Riksbanken sin rentebeslutning. Vi tror ikke på kutt nå blant annet fordi inflasjonen har vært høyere enn forventet, BNP-veksten har tatt seg opp og regjeringen har lagt fram en finanspolitisk stimulansepakke. Som Jeanette skrev i gårsdagens rapport, antydet Riksbanken både i juni og august at det kan komme enda et rentekutt i løpet av høsten. Markedsprisingen indikerer rundt 30 prosent sannsynlighet for kutt på dette møtet, så utfallet er usikkert. 

At Sverige har en styringsrente på 2 prosent, mens den er 4 prosent i Norge, skyldes vesentlige forskjeller i den økonomiske utviklingen. Inflasjonen var en tid høyere i Sverige enn i Norge, men den falt mer og lå en tid lavere enn inflasjonsmålet. Lønnsveksten i Sverige har vært svakere enn i Norge, slik at fallet i reallønnen ble større da inflasjonen skjøt fart. Med nedgang i inflasjonen styrket kjøpekraften seg noe, men ikke like mye som for husholdningene i Norge som i tillegg kunne notere en kraftig vekst i lønningene. 

Også svenske husholdninger har høy gjeld, stort sett med flytende renter. I tillegg er bruk av annuitetslån mindre vanlig i Sverige, noe som øker gjennomslaget av renteendringer på disponibel inntekt. Effektene av reallønnsfall og etter hvert økte renter ga et kraftigere tilbakeslag i Sverige enn i Norge, med en tilhørende oppgang i arbeidsledigheten. Lavere inflasjon og rentesenkninger har bedret situasjonen, men oppgangskonjunkturen har ikke vært sterk nok til å bringe ledigheten særlig ned. Derfor kan nok et rentekutt være aktuelt.

Amerikanske S&P 500 steg med 0,4 prosent i går. Oppgangen var særlig drevet av teknologiaksjer, og hadde nok lite med nyheter om makroøkonomiske forhold å gjøre. Det var heller produktlanseringer fra Apple, investeringsbeslutninger fra Nvidia og andre slike nyheter som drev markedene. Med stengte markeder i Japan har det vært noe mindre aktivitet i statsobligasjonsmarkedet, og 10-års amerikanske statsrente har endret seg lite. I valutamarkedene har dollaren svekket seg litt mot euro, og EURUSD noteres i morgen timene til 1,18. Norske kroner har svekket seg med 0,4 prosent mot euro over det siste døgnet, mens svenske kroner er marginalt sterkere mot euroen. 

Det er mulig Stephen Mirans foredrag for «The Economic Club» i går bidro til svekkelsen av dollaren. Miran er leder for presidentens økonomiske råd og ble utnevnt av presidenten til å overta et ledig sete i Fed. Miran innledet med å klargjøre at pengepolitikken er altfor stram og er en trussel mot Feds mål om høyest mulig sysselsetting. Han anslo at en riktig styringsrente bør ligge rundt 2-2,5 prosent. 

Han tok utgangspunkt i at Fed legger til grunn en for høy nøytral rente, og argumenterte for at strengere grensepolitikk og lavere innvandring reduserer befolkningsveksten og dermed den nøytrale renten. Nye tollinntekter og skattereform øker nasjonal sparing og reduserer den nøytrale renten ytterligere, ifølge Miran. På den annen siden kan dereguleringer og energipolitikken gi høyere produktivitetsvekst, noe som bidrar til å løfte den nøytrale renten. Han mente likevel at de første effektene dominerer. Han var mindre bekymret for inflasjonen og viste til at nedgangen i husleiene som allerede er observerbare i markedene, etter hvert vil gi lavere inflasjon. Han avviste at han handler på direktiver fra Trump, men var tydelig på at han hadde et annet syn på rentepolitikken enn resten av komiteen. I dag skal sentralbanksjef Powell foredra, så får vi se om han responderer på Mirans utsagn.