Nervøse markeder før rentemøter

Uka startet derfor med salg av både aksjer og trygge obligasjoner, men mot kvelden kom det en liten snuoperasjon i det amerikanske markedet, og S&P500 og Nasdaq endte dagen opp rundt 0,7 %. Stoxx600 i Europa, som også trakk opp mot slutten av dagen, endte nær flatt (--0,09%). 10-årsrenta i USA steg på et tidspunkt tilbake til toppen fra juni, på 3,50 %, men kom raskt litt ned igjen, og endte dagen opp 4bp, til 3,48 %. Tilsvarende rente i Tyskland steg omtrent like mye, til 1,8 % nå. Dollaren svekket seg og den norske krona er lite endret i forhold til mandag morgen (på rundt 10.24 mot EUR og 10.22 mot USD).  

At investorene har solgt både aksjer og obligasjoner i forkant av Feds rentemøte i morgen kan skyldes flere ting. På den ene siden har markedsprisingen av Feds styringsrente for de neste par årene steget betydelig i det siste, noe som tyder på økte forventninger til at Fed skal komme med en «haukaktig» beskjed i morgen – og antyde at rentene skal opp mer, i en lengre periode, enn de har gjort tidligere. Høyere renter, lenger, gjør både aksjer og obligasjoner med lang løpetid mindre attraktivt, og derfor selger man begge deler. En annen forklaring er rett og slett at usikkerheten rundt Feds møte og signalene derfra er ekstremt stor, og at investorene ikke ønsker å sitte eksponert for markedsbevegelsene som kan følge. Derfor går man ut av posisjoner nå i dagene før. Kombinert kan vi kanskje konkludere med at usikkerheten i forkant av rentemøtene denne uka er stor, men frykten for enda mer «haukaktig» beskjeder dominerer, og det kan bidra til å forklare aksjefallet og renteoppgangen, og generelt den nervøse stemningen i markedene de siste dagene.  

Resultatet for valutamarkedet har vært at dollaren har holdt seg sterk, mens mindre valutaer, som den norske krona, har svekket seg. Krona får motvind fra flere hold om dagen. For det første har sammenhengen mellom børsutviklingen ute og krona tiltatt igjen i det siste. Vi har hatt perioder tidligere i år hvor sammenhengen ikke har vært like sterk, fordi olje- og gassprisene tidvis har steget mye, og fordi høye olje- og gasspriser generelt har gitt store kronekjøp fra olje- og gasselskaper, som har måttet betale mer skatt i norske kroner. Når disse kjøpene ikke har blitt motsvart av tilsvarende valutakjøp fra Norges Bank har det gitt en sterkere krone. Det blir de derimot i mye større grad nå, etter at Norges Bank justerte opp kronesalgene sine i september, og da er krona igjen sårbar når børsene ute faller.

En annen ting som taler imot kronas favør om dagen er at renteforventningene her hjemme faller, eller i hvert fall har falt, samtidig som de har steget i USA og Europa. Forskjellen mellom 2-års swaprenter i USD og NOK har falt fra rett over 30 basispunkter (bp) i slutten av august, til omtrent -50 bp nå. Forskjellen mellom tilsvarende rente i NOK og EUR har falt fra 215 bp i slutten av august, til omtrent 130 bp nå. At renteforskjellen har falt såpass mye skyldes altså både høyere renter ute og lavere renter her hjemme. Det skyldes igjen at nøkkeltallene har pekt i litt motsatt retning i det siste. Nøkkeltallene fra USA har vært varierende, men de siste inflasjonstallene var overraskende høye. Her hjemme var tilsvarende inflasjonstall (altså for august) lavere enn ventet, samtidig som andre nøkkeltall og indikatorer har pekt i en ganske entydig retning – nemlig mot tydelig svakere vekst.

Vi venter at USA skal inn i en skarpere økonomisk nedtur enn Norge skal, men norsk økonomi er langt mer følsom for rentehevinger enn det amerikansk økonomi er. Det henger sammen med at norske husholdninger har mye mer gjeld, og vi liker ikke å binde renta. Det gjør de derimot i USA, og dermed treffer ikke sentralbankens rentehevinger like hardt. Det er en viktig grunn til at renta trolig skal betydelig mer opp i USA enn her hjemme. Det er trolig også en medvirkende årsak til at renteforventningene her hjemme faller så fort økonomien viser tegn til svakhet. Dermed kan den siste tidas kronesvekkelse også forklares med fundamentale forhold, selv om børsfallet nok er den aller viktigste årsaken.

Sveriges Riksbank starter showet i dag med ukas første rentemøte. Vi, i likhet med konsensus, venter at styringsrenta settes opp med 75 basispunkter, til 1,50 %. Vi ser også for oss at rentebanen løftes, og indikerer at det kommer en renteheving på 50 basispunkter i november. For mer detaljer, se Oddmund Bergs forhåndsomtale her.